Det ligner stygt på en molbohistorie, men bildene lyver ikke: terminalen passer ikke hurtigruteskipenes mål. Foto: MS Richardt With

Pinlig bommert

Det er all grunn til å spørre hvordan en bommert som dette er mulig.

Havneterminalen på Prostneset skal etter planen være klar til bruk nå i vår. Reisende til og fra Tromsø har ventet lenge på dette bygget, som koster i overkant av 400 millioner kroner. Med tanke på prosjektets størrelse og omfang, er det ganske enkelt utrolig at testingen av terminalen avslører at Hurtigruten ikke kan bruke den slik den står nå.

Det ligner stygt på en molbohistorie, men bildene lyver ikke: terminalen passer ikke hurtigruteskipenes mål. Når lasteporten er senket, går landgangen rett i betongveggen på trappehuset som skal sluse alle passasjerene inn i terminalen. Og motsatt: når landgangen legges der den skal, er det umulig å senke lasteporten. Man står med andre ord overfor «valget» mellom å laste og losse gods, og å la passasjerer gå til og fra. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart.

Situasjonen er temmelig pinlig, både for hovedentreprenør og for byggherren Tromsø Havn. Avstandsmålene mellom lasteport og landgang er lik for samtlige skip fra 1990-tallet, og det er all grunn til å spørre hvordan en bommert som dette er mulig. Paradoksalt nok ligger Hurtigruten til kai to ganger i døgnet like ved det nye terminalbygget, det hadde med andre ord vært en enkel sak å foreta kontrollmålinger.

Slik det er nå, kan ikke Hurtigruten bruke den nye terminalen, både av operasjonelle og sikkerhetsmessige årsaker, ifølge rederiet. Det bekymrer imidlertid ikke havnedirektøren, som til Nordlys sier at det kun dreier seg om å gjøre små tilpasninger for å få løst problemet. Han vil ikke gå inn på hvem som har ansvaret for flausen og hvem som skal betale for den påkrevde ombyggingen - entreprenøren eller byggherren.

Det har tidligere vært en lang og bitter konflikt mellom Hurtigruten og det kommunale foretaket Tromsø Havn. Krangel om avgifter førte til at Hurtigruten truet med å flytte anløpssted ut av sentrum. Konflikten ble etter hvert løst, men det er all grunn til å spørre om den trykkede stemningen mellom partene har ført til dårlig kommunikasjon i byggeprosessen.

Selv sier Hurtigruten at man ikke har hatt dialog om havneterminalen siden våren 2016. Det er hele to år siden, og forteller mye om atmosfæren mellom utleier og leietaker. At Hurtigruten måtte invitere seg selv til å teste terminalbygget vitner heller ikke om profesjonell kundebehandling. Så gikk det som det gikk, og nå påløper det ekstra kostnader og en forsinket ferdigstillelse av bygget.

Det kunne enkelt vært unngått, og det gjør denne saken til en pinlig affære.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse