Tror den administrative og politiske ledelsen at vi kan hindre at folk blir sjuke og gamle gjennom forebyggende tiltak? spør Åshild Fause. Foto: Scanpix

Pleie og omsorg – «en notorisk merforbrukende utgiftspost»?

Det interessante og betenkelige at når Tromsøbadet ikke klarer å holde rammene, så skaffer kommunen pengene! Dette skjer, trass i at alle, både kommunens ledelse og innbyggerne, veit at det feilplasserte badelandet vil bli et kontinuerlig pengesluk som vi og våre etterkommere må betale underskuddet på i tiår framover.

De siste årene har Tromsø kommune hatt et såkalt merforbruk i millionklassen i helse-og omsorgssektoren.  Nå sier imidlertid kommuneledelsen stopp.  «Merforbruk vil ikke bli godtatt i 2018» sier kommuneledelsen.  I neste uke skal formannskapet avgjøre om de vil slutte seg til ei kuttliste.   

Færre timer til brukerne og færre ansatte

«Vi må ta ned kostnadene for sektoren med 200 millioner ellers må vi hente pengene fra andre sektorer, og det vil vi ikke», sier avdelingsdirektøren for helse og omsorg.  Kommuneledelsen vil derfor redusere tjenestene i oppfølgings- og hjemmetjenesten, redusere nattjenesten, redusere bemanninga i institusjonene, kurse de ansatte i å ha rett antall ansatte på jobb (hva nå det vil si), effektivisere personalbruken osv.  Brukerne vil få tildelt færre timer og det vil bli færre ansatte til å utføre tjenestene.

Ledelsen sier videre at dette vil merkes for både ansatte, brukere og pårørende, men de tror samtidig at det ikke vil få veldig store konsekvenser for brukerne.  Det lovpålagte nivået skal opprettholdes.

Tromsøbadet må sikres

Men det er ikke bare i helse-og omsorgssektoren kommunen har overforbruk. Også det nye Tromsøbadet har overskridelser, og her dreier det seg om beløpet 200 millioner kroner. Det interessante og betenkelige at når Tromsøbadet ikke klarer å holde rammene, så skaffer kommunen pengene! Dette skjer, trass i at alle, både kommunens ledelse og innbyggerne, veit at det feilplasserte badelandet vil bli et kontinuerlig pengesluk som vi og våre etterkommere må betale underskuddet på i tiår framover.  Men når helse- og omsorgssektoren ikke klarer å holde budsjettet pga et økende antall eldre, kortere liggetid på sykehuset, mangel på fagfolk som helsefagarbeidere og sykepleiere, et stort sykefravær osv., da må de som arbeider i sektoren sjøl skaffe pengene til veie ved å redusere innsatsen for sjuke og eldre.

Kan vi forebygge alderdom og sykdom?

Hva er grunnen til at pengene sitter løsere hos kommunens ledelse når det gjelder ikke-pålagte tiltak enn når lovpålagte pleie- og omsorgstjenester skal sikres?  Hvorfor ser både den faglige og politiske ledelsen i kommunen gamle, syke og funksjonshemmede som en «notorisk merforbrukende utgiftspost»? Har kommunens ledelse bedre kunnskap om hvordan sikre lovpålagte tjenester innafor pleie og omsorg, enn de som til daglig leder og utøver tjenestene? Tror den administrative og politiske ledelsen at vi kan hindre at folk blir sjuke og gamle gjennom forebyggende tiltak? Og tror kommunen at det  å redusere en allerede pressa pleie- og omsorgstjeneste sikrer en bedre rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse