Jeg mener at Metoo-kampanjen i større grad må settes på agendaen i partiene. Vi må bruke tid på møtene til å snakke om hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er greit, skriver Høyres Anne Berit Figenschau. Foto: Nordlys

Politikere må delta i Metoo-kampanjen

Det verste er når ingen bryr seg.

Jeg har øvd meg på å overse og ignorere uønsket oppførsel og grove kommentarer fra menn. For da har det liksom ikke skjedd.

I løpet av de siste ukene har et stort antall kvinner delt sine historier om seksuell trakassering og overgrep under emneknaggen Metoo. Avsløringene er svært alvorlige, men kanskje ikke så overraskende for oss kvinner. Heller ikke for oss som har beveget oss inn på den politiske arenaen.

Silje Solstad skriver i Nordlys: «Ledere i de politiske partiene er forbilder med makt. Den store ubalansen i makt og tilgang til unge mennesker som aspirerer til makt, fortjener hele samfunnets oppmerksomhet.» Hun etterlyser flere synlige politikere i Metoo-kampanjen.

Med roller, titler, posisjoner og alder følger makt. Mange ser opp til og har stor respekt for mennesker med makt. Tillitsvalgte i partipolitikken må være klar over egen maktposisjon og bevisst på at den ikke skal utnyttes. Høyre har, som partier flest, en tydelig forventning til våre tillits- og folkevalgte, uavhengig av hvilket nivå de opererer på. Vi aksepterer ingen form for trakassering, diskriminering eller utilbørlig adferd. Våre retningslinjer er tydelige: Vi legger til grunn at uønsket seksuell oppmerksomhet er seksuell trakassering. Likevel skjer ugjerningene – i alle partier.

Jeg meldte meg inn og fikk sentrale verv i Høyre i 2014. Jeg har ikke opplevd ubehagelige situasjoner i politikken. Til gjengjeld har jeg opplevd en god del overtramp og grove kommentarer i mine 25 år med ulike posisjoner i næringslivet. Hvordan har jeg reagert på kommentarer om mine pupper og rumpe, og hentydninger om noe langt mer enn bare flørt? Over tid har jeg utviklet ulike teknikker med å avvise den type oppmerksomhet med humoristiske og avvæpnende  svar. Jeg har øvd meg på å overse og ignorere uønsket oppførsel og grove kommentarer fra menn. For da har det liksom ikke skjedd. Jeg har vært redd for å bli stigmatisert, redd for å tape anseelse eller ødelegge relasjonen. Jeg ville ikke bli oppfattet som vanskelig eller sur.

Metoo-kampanjen har hjulpet oss med å sette søkelyset på et stort samfunnsproblem. Metoo-kampanjen bidrar til forståelse. Den bidrar til debatt og den kommer til å skape endring på sikt. Vi må ta et oppgjør med kulturen som vi kvinner i alt for lang tid har funnet oss i.

Selv om jeg ikke har opplevd seksuell trakassering i politikken, så kjenner jeg til saker som ville vært gode eksempler i Metoo-kampanjen. Dette er saker som ikke nødvendigvis ender opp i offentligheten, men som dukker opp med jevne mellomrom. De behandles i partienes arbeidsutvalg og på ledelsesnivå og gjelder alt fra hendelser på landsmøtene til overtramp i lokal- eller fylkesforeningen. I svært mange tilfeller får det store konsekvenser for gjerningspersonen, som ofte sier fra seg sine verv og avslutter sitt medlemskap i partiet. Dersom hendelsen er alvorlig, særlig i saker hvor voldtekt mistenkes, oppfordres medlemmet til å politianmelde hendelsen. Det gjelder både i Høyre så vel som i ungdomspartiet. 

I Høyre er ansvaret og retningslinjene krystallklare. Det er alltid den med makt som har ansvar for å påse at retningslinjene følges, og særlig overfor yngre medlemmer – av begge kjønn. Men man kan ha gode retningslinjer og tydelig ansvar plassert, dersom det ikke følges opp i praksis så har de skrevne retningslinjene ingen verdi. Det er et enda større overgrep mot offeret, dersom ingen bryr seg.

I Høyre arbeider vi bevisst med en åpenhetskultur for å gjøre varsling så enkelt som mulig. Det skal og må være enkelt å si fra hvis man opplever trakassering eller ugrei oppførsel fra andre i partiet. Rutinene for varsling er godt forankret i hele partiorganisasjonen, men de må følges opp. Det er en lederoppgave. Ledere som ikke klarer å skape trygghet, har mislyktes med sin ledergjerning. Det er dessverre nødvendig å erkjenne at det fremdeles er for mange ledere som ikke klarer å skape tryggheten alle fortjener å føle.

Jeg mener at Metoo-kampanjen i større grad må settes på agendaen i partiene. Vi må bruke tid på møtene til å snakke om hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er greit. Vi må også bli flinkere til å systematisk kartlegge hvor utfordringene er størst og hvordan vi kan redusere risikoen for at noen blir utsatt for uønsket og uverdige oppmerksomhet. Kvinnelige politikere må gå fremst i kampen, for problemene gjelder i høyeste grad det politiske liv. Det handler om holdninger og bevisstgjøring, både hos menn og kvinner. Bare sånn kan vi endre adferd.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer