Det har vært mye uro på Stortinget og i norsk politikk den siste tiden.

Politikk og (eller) såpeopera?

Tidvis fremstår norsk politikk som et spetakkel. Særlig i det siste.

Det er dårlig fugl som skiter i eget reir.

Hør bare: Utallige “varsler”-saker om upassende eller direkte krenkende seksuell atferd. Det resulterte blant annet i at Arbeiderpartiets nestleder og finanspolitiske talsperson, Trond Giske, ble fratatt vervet. Så til formidable kostnadsoverskridelser i utbedringen av Stortinget. Som følge av dette måtte stortingspresident Olemic Thommessen gå av. Mens stortingsdirektør Ida Børresen trakk seg noe tidligere. Så ble det bråk og splittelse da Justisminister Sylvi Listhaug nylig postet et bilde på Facebook av terrorister, med en tekst som åpenbart var et spark til Arbeiderpartiet. Noe hun ikke lenge etter måtte slette. De andre partiene på Stortinget svarte med “mistillitsforslag”.

I det hele tatt: Maktkamper, personstrid - og en personfokusering vi ikke har sett så mye av tidligere. Inngående politiske analyser har måttet vike plass for en mer enkel “slagord”-retorikk. Sistnevnte er noe politikerne har hentet fra reklamebransjen. Det handler om å bli sett og hørt med sitt budskap. Rådgivere er blitt vanlig blant rikspolitikerne. De besitter mye innflytelse.

- If you can`t stand the heat, get out of the kitchen, skal den amerikanske presidenten Harry S. Truman ha uttalt. Politikken er blitt tøffere - og mer nådeløs. Debattklimaet likeså. Hets, trusler og aggressivitet preger mange forum på internett. I tillegg trues politikerne på livet. Noen må ha voldsalarm. Andre politibeskyttelse. Eller sågar begge deler. Vi ser en mer amerikansk politisk sfære. Hvor det er stor grad av personfokus, og mindre på faktiske forhold - og sak! Politikken fremstår iblant som en såpeopera vi er vant med fra tv-skjermen. Tendensen vises også i lokal og regional helsepolitikk. Ta striden ved UNN i Tromsø, for eksempel.

Politikken, og miljøene rundt, er blitt mer polarisert. Folkelig sagt betyr det mindre refleksjon, og mer av “enten-eller”. Jeg mener Arbeiderpartiet, med Arbeiderbevegelsen inkludert, er en av tungvekterne i norsk politikk historisk sett. Partiet er utvilsomt en av arkitektene til vårt moderne velferdssamfunn. De sto sentralt i oppbyggingen av Norge i etterkrigstiden. Vi skal ikke kimse av den norske fellesskapstanken. Arbeiderpartiet har også høstet flere av våre største og mest markante politikere: Gro Harlem Brundtland og Einar Gerhardsen. Samtidig må det kunne sies at partiet har falmet noe. De mangler grep og virkemidler om enkelte samfunnstema. Oppslutningen har vært synkende. Og siste valgkamp var absolutt ingen suksess. Derimot er det overhodet ikke grunnlag for det dype hatet som tidvis eksponeres.

Det er betimelig å spørre: Er god gammeldags folkeskikk utgått på dato? Enten det gjelder politikerne selv, eller dem som synser i kommentarfeltene. Det er dårlig fugl som skiter i eget reir.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse