Nordnorsk råd er en «dead man walking». Det skjønner alle. Virkeligheten er som kjent at det frie og uavhengige Nordland og den autonome republikken Finnmark vil ikke samarbeide tett med noen andre. De klarer seg best alene. Fra venstre: Fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik og fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll. Foto: Oddvar Nygård

Politikkens svar på Åndenes makt

Når man snakker varmt om en politisk konstruksjon som ingen – i hvert fall ikke flertallet – egentlig vil ha, og som altså heller ikke finnes, tar forestillingen form av en ny episode av Åndenes makt. Skapninger som ikke finnes blir behandlet med det største alvor.

Er samarbeidsånden mellom de tre nordnorske fylkene tilbake i full fart? Nei. Men i en hel time ble det oppført et politisk skuespill som om tanken om et samlet Nord-Norge plutselig var et politisk prosjekt som alle var for. Men sånn må det vel være når man har innkalt til et utvidet møte i denne skapningen som går under navnet Nordnorsk råd. 

Forestillingen gikk av stabelen på fylkeshuset i Tromsø onsdag denne uken. Fylkespolitikere av alle politiske avskygninger fra Nordland, Troms og Finnmark hadde satt hverandre stevne og tonen var omgjengelig og vennlig. Visste man ikke bedre kunne man tro at landsdelen var en eneste stor, lykkelig familie. Faktisk var det direkte rørende å høre fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll, tale varmt om betydningen av å snakke med en felles, nordnorsk stemme og i samme åndedrag nesten forgylle tiden da Landsdelsutvalget for Nord-Norge eksisterte. Nå skal man ikke mistenke Norvoll for faktisk å savne det maktfulle rådssekretariatet i Bodø og de mange interessante reisene, også internasjonalt, i Landsdelsutvalgets regi. Det kunne bare en stakket stund høres sånn ut.

Fylkesordføreren i Nordland var ikke alene om å tegne et glansbilde av et ikke-eksisterende felles nordnorsk prosjekt. Nordnorsk råd er som kjent det uekte barnet til et landsdelsutvalg som var en pappkulisse for egne fylkesinteresser og en politisk konstruksjon like virkelig som Det Store Felles-Koreanske Råd. Og da må jo alle spille med og være entusiastisk for tanken om nordnorsk kraftsamling. Det blir unektelig en bisarr opplevelse som tilskuer å være vitne til så mye miner til slett spill. Når man snakker varmt om en politisk konstruksjon som ingen – i hvert fall ikke flertallet – egentlig vil ha, og som altså heller ikke finnes, tar forestillingen form av en ny episode av Åndenes makt. Skapninger som ikke finnes blir behandlet med det største alvor.

Nordnorsk råd er en «dead man walking». Det skjønner alle. Virkeligheten er som kjent at det frie og uavhengige Nordland og den autonome republikken Finnmark vil ikke samarbeide tett med noen andre. De klarer seg best alene. Det er stort sett bare noen tullinger i Troms som tror på den skrudde ideen om å slå sammen fylkene. Dessuten er hele greia bare taktikk fra arrogante Tromsø som vil underlegge seg nye territorier. Sånn er i hvert fall virkelighetsforståelsen hos de ledende politikere lengst sør og lengst nord i landsdelen. 

Men i denne ene forsoningens time, da temaet var Nordnorsk råd, lot man som om ingen konflikter av betydning fantes. Det eneste temaet som det var en viss diskusjon om, var hvorvidt man skulle utvide rådet ved også å innlemme fylkespolitikere fra opposisjonen. Resten var bare mykje lys og mykje varme. Og så var det lunch.

I resten av møtet kunne alle deltakere puste lettet ut og slutte å forstille seg. For de neste timene var hele dagsorden avsatt til det politikkområdet der så godt som alle nordnorske politikere er enige: Den nordnorske utenrikspolitikken. Det høres kanskje ut som nok et luftslott. Men slik er det ikke. For det som skjer i Russland og hva som er på dagsorden i Brussel, angår i høyeste grad Nord-Norge. Og det er ikke så brennsikkert at regjeringer med sete i Oslo og størst fokus på landet sør for Bindal er nok påskrudd når det gjelder hva som skjer i nord. Derfor må nordnorske politikere selv ta ansvar og fylle hullene som Utenriksdepartementet etterlater seg når det for eksempel gjelder vår store nabo i øst. Dette er viktig realpolitikk i nord og må adresseres av lokale og regionale folkevalgte. Heldigvis trengs det ingen nybygde drømmeslott for å få dette til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!