OPPGJØR: Per Sandberg og kjæresten Bahareh Letnes kom med knallharde angrep på pressen da paret deltok på et arrangement i Arendal Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Politisk selvskading

Per Sandberg har levert et lærestykke i politisk feilmanøvrering.

Per Sandberg skjelte og smelte i Arendal, og gjorde det han alltid har vært best på. Å angripe. Partifeller, presse, trollene i kommentarfeltene. Nå har alle fått sine pass påskrevet. Og mer er i vente når boken han og kjæresten har varslet, kommer fra trykkeriet.

Sandbergs raseri er forståelig, rent menneskelig. I over 20 år har han vært en av Frp’s aller viktigste politikere. Han har sopt inn velgere fra folkedypet. Og spilte en avgjørende rolle da Frp gikk veien fra rent protestparti til maktparti med regjeringsansvar. Her kommer han til å ruve når historien om Frp skal skrives. Men i løpet av forbløffende kort tid er hele hans politiske karriere lagt i grus.

Det hele var over da det i tillegg til sikkerhetsbruddene ble klart at et samlet FrP vendte ham ryggen, og Sandberg ble stående helt alene. Hans egne Frp-venner på grasrota i Nord-Norge og Trøndelag kunne ikke få ham ut fort nok. Det ga de også Siv Jensen beskjed om. Det var partiets troverdighet som sto på spill, og meningsmålingene peker nedover. Fiskeriministeren var blitt en jarstein uten snøre, det gikk raskt til bunns, og frykten var at han skulle ta Frp med seg i fallet.

Sandberg fikk mildest talt et ubehagelig møte med Frp’s grunnfjell i kommentarfeltene. Saken har sendt sjokkbølger inn i et parti som gjennom tiår har markert seg mot autoritær islamisme. Og ikke minst som strengest på innvandrerfeltet.

Det er her Sandberg-saken virkelig viser seg å være spektakulær. Måten han eksponerte seg for mullah-regimet på, vil for alltid stå tilbake som selve lærestykket i politisk feilmanøvrering.

Det ene trekket fra Sandberg var mer merkelig enn den andre. Hver gang han skulle rydde en uklarhet av veien, utløste det nye spørsmål. På sosiale medier erklærte han diktaturet Iran som et misforstått land. Han la til rette for oppstart av en iransk-norsk venneforening i fiskeridepartementets lokaler. Og han deltok med liv og lyst i feiringen av revolusjonsdagen for prestestyret.

Så dukket det opp noen hjemmekoselige bilder fra Iran, av faren til Letnes og Sandberg. Noen år etter at hun rømte til Norge for å unngå tvangsgifting, stakk hun innom i Iran for å hilse på pappa, denne gang sammen med en gift norsk mann i slutten av 50-årene.

Slikt er kanskje helt vanlig i verdens mest misforståtte islamistiske land, men hvordan blir det forstått blant Frps velgere? Svaret gir seg selv. Saken utviklet seg til et mareritt for Siv Jensen.

Ingen vet helt sikkert når Sandbergs fascinasjon for nettopp Iran oppsto. Som fiskeriminister kunne han jo valgt hvilket som helst land for å øke markedsmulighetene for norsk fisk.  Sandberg valgte Iran.

Nå har hele hans iranske affære endt opp med en selvskading som norsk politikk aldri tidligere vært vitne til. Og den skjedde på Fremskrittspartiets viktigste og mest symboltunge politikk-område, innvandring, der partiet ønsker eierskap som tøffest i klassen. Om partiets profil på saksfeltet er varig skadet, gjenstår å se.

Per Sandbergs sorti som politiker er like trist som skadefryden den utløser.  Selvfølgelig hadde han fortjent bedre. Men han hadde mistet garderoben, og alle utgangene var stengt etter at Per Sandberg hadde regissert sitt eget fall.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse