Fra NRK Brennpunkt-dokumentaren "Sykkelberget". Foto: NRK

Politisk villspor

Dessverre ser det ut til at Ørebechs autoritet som professor i jus og ekspert på hav- og fiskerirett har påvirket norsk praksis, med store konsekvenser for mange flyktninger.

I følge NRK Brennpunkts dokumentar Sykkelberget fra 28. mars, søkte daværende statssekretær, Jøran Kallmyr, råd hos jusprofessor Peter M. Ørebech om håndteringen av situasjonen på Storskog høsten 2015. Ørebechs tolkning av flyktningrett ble av Kallmyr brukt som begrunnelse for en håndtering av Storskog-situasjonen i strid med flyktningkonvensjonen.

Dessverre ser det ut til at Ørebechs autoritet som professor i jus og ekspert på hav- og fiskerirett har påvirket norsk praksis, med store konsekvenser for mange flyktninger. Statssekretær Kallmyr var «uenig med juristene i departementet» om hvordan Norge skulle håndtere situasjonen på Storskog, men ble etter en samtale med Ørebech «betrygget, og valgte å ta med meg noe av tankegodset videre i arbeidet med å tilpasse lovverket».

Begrepsforvirring

I en NRK-artikkel om Storskog-situasjonen, publisert samme dag som Brennpunkt-dokumentaren, gjengis noen av Ørebechs uttalelser:

For det første er ikke asylretten en rett du har. Det er et rasjonert gode som man kan søke om. Via den asylretten kan man søke om flyktningstatus. Så dette er noe som ikke følger av at du selv presenterer deg på grensen og sier at du er asylant eller flyktning[.]

Ørebech blander begreper, og ser ut til å ha misforstått grunnleggende flyktningrett. Utlendingsloven omtaler rettighetene til en oppholdstillatelse for flyktninger som «asyl». Men etter folkeretten er asyl noe annet enn status som flyktning. Flyktningkonvensjonen regulerer retten til flyktningstatus og definerer hvem som er flyktning. Konvensjonen gjelder som norsk lov gjennom utlendingsloven.  Ved motstrid går både flyktningkonvensjonen og andre menneskerettskonvensjoner foran utlendingsloven. I en juridisk analyse av hvilke forpliktelser Norge har overfor en asylsøker på den norske grensen, må man derfor vurdere mer enn utlendingslovens ordlyd.

Norges ansvar

Flyktningkonvensjonen regulerer forholdet mellom stater. Men den gir også personer som omfattes av flyktningdefinisjonen rettskrav på flyktningstatus og rettighetene som følger med en slik status. Definisjonen løser ikke spørsmålet om når Norge blir ansvarlig for å oppfylle rettighetene i konvensjonen. Ansvaret følger blant annet av folkerettslige regler om statsansvar, og flyktningkonvensjonens formål. Definisjonen av en flyktning i utlendingsloven (§ 28) gjenspeiler dette:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen [omfattes av definisjonen]

Ørebech mener regelen inneholder to alternativer: Man kan behandle søknaden på grensa eller i riket. Ifølge Ørebech kan du på grensa «sortere ut alle som er lykkejegere, og som helt åpenbart aldri vil få flyktningstatus[.]

Utlendingsloven sier ingenting om hvor søknaden skal behandles. Det loven sier, er at rettighetene etter flyktningkonvensjonen og utlendingsloven inntrer både hvis noen henvender seg på grensen, eller på for eksempel en politistasjon i riket.

Norges ansvar for å hindre retur til refoulement – retur til tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, inntrer når personen når den norske grensen. Ansvar utløses både hvis noen blir utsatt for slik behandling etter å ha blitt nektet innreise, og hvis de returneres videre fra for eksempel Russland til andre land hvor de blir utsatt for alvorlige menneskerettsbrudd. Hvordan skal man avgjøre på grensen hvem som er såkalt lykkejeger og hvem som er flyktning, uten et asylintervju, juridisk bistand i klageomgangen eller utsatt iverksettelse av returen mens klagen behandles?

Norske «push backs»

I en annen NRK-artikkel, publisert samme dag som Brennpunkt-dokumentaren, bekrefter politiet langt på vei at det ikke var noen individuell vurdering av asylsøkerne som kom over Storskog. Tor Espen Haga, som var sjef for Politiets utlendingsenhet i Finnmark, mener regjeringens bestemmelse om at Russland skulle anses som et trygt land var avgjørende for å stanse «asylstrømmen». Haga sier rett ut at det «betydde at vi kunne snu asylsøkerne og si at de måtte søke asyl i Russland». Ifølge artikkelen stilte Haga seg fysisk opp på grensen og avviste asylsøkerne. Haga gjorde som han ble instruert av statssekretær Kallmyr, som var fysisk tilstede på Storskog. I praksis innebar denne maktbruken såkalte «push backs», som Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har sagt er forbudt.

Statssekretær Kallmyr gir i artikkelen uttrykk for at den norske praksisen var et signal til Russland om at «de kunne ikke bare sende folk over norskegrensa uten at de måtte ta konsekvensen av det». Dessverre var det asylsøkerne, og ikke Russland, som måtte ta konsekvensene av Norges folkerettsbrudd.

Rettssikkerheten sviktet totalt

Når asylsøkere når en norsk grense, gjelder rettssikkerhetsgarantier gitt i blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) regler om effektivt rettsmiddel, og folkerettslige regler som forbyr kollektiv utvisning. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har kommentert de norske lovendringene og instruksene som ble innført for å kunne nekte å behandle asylsøknader fra personer som kom over den norsk-russiske grensen ved Storskog i 2015. UNHCR har også vurdert det russiske asylsystemet, og intervjuet asylsøkere som ble returnert fra Norge til Russland over Storskog. Gjennom flere brev til norske myndigheter, viser UNHCR at rettssikkerheten sviktet totalt på Storskog. Brevene kan leses som vedlegg til NOAShøringsuttalelse til regjeringens forslag om å evaluere og videreføre lovendringene fra 2015.

Både høringsnotatet fra regjeringen, og Brennpunkt-dokumentaren kunne med fordel presentert Høykommissærens syn på hvordan norske myndigheter håndterte situasjonen på Storskog. Stortinget bør ikke gjøre lovendringene permanente basert på et sviktende faktagrunnlag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!