Sametingspresident Aili Keskitalo på talerstolen i Stortinget under et seminar i mars i år. Foto: Sverre Christian Jarild, Stortinget

Den politiske eliten i Oslo og Karasjok er enige om at Sametinget skal få mer makt

Måten oppfølgingen av «Den nye sameretten» skjer på, skaper en voksende avstand mellom politikk og folkemening.

At landets politiske elite ofte overser demokratisk spilleregler og blåser i folkemeningen i nord, er en kjent sak. At Sametinget får det bortimot som det vil, er også gammelt nytt. Sist i forbindelse med kommunesammenslåing i Nordland og oppfølgingen av samerettsutvalgets «Den nye sameretten» NOU 2007:13. Men det som ikke har nådd offentligheten, er hva H- og FrP i Kommunal- og forvaltningskomiteen har gitt beskjed om i en fraksjonsmerknad: «Disse medlemmer vil særlig peke på at arbeidet med å følge opp Samerettsutvalgets utred-ning (NOU 2007:13), må fortsette for fullt, i alle de ulike departementene som har ansvar for ulike deler av oppfølgingen». Demokratiet skal altså overkjøres «for fullt» nordenfjells.

Fraksjonsmerknaden ble avgitt under komiteens behandling av forslaget om «kommisjon for fornorskningspolitikken». I første høringsutkast til mandat heter det at kommisjonen skal «se på tiltak som må til for at gruppene skal få sine rettigheter oppfylt. I utforming av forslag til tiltak forventes kommisjonen også å forholde seg til nylig utførte arbeider på feltet, som Samerettsutvalgets (NOU 2007:13)». Mandatforslag i strid med folkeretten?

I NOU 2007:13 legger Samerettsutvalgets frem anbefalinger om særrettigheter til land og vann syd for Finnmark, Lov om Hålogalandallmenningen (en «finnmarkslov» for Troms og Nordland), og endelig anbefaling om lovfesting av plikt for kommuner og fylker til å konsul-tere Sametinget og samiske organisasjoner samt å skrive inn konsultasjonsplikt i en rekke fullmaktslover. Dette betyr at sametingspolitikken etter hvert slår inn over hele landet.

Samtidig som Kommisjonen forhåpentligvis skal arbeide med å vurdere «Den nye samerettens» relevans i et demokrati i vår tid, er Regjeringen i full sving med å sette ut i livet anbefalingene i «Den nye sameretten»: «Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at statsråden (Sanner, min bemerkning) i sitt brev uttrykker bekymring for at andre tiltak kan bli satt på vent i påvente av kommisjonens arbeide og understreker betydningen av at det ikke må skje». (Underforstått fra Sanner: for da vil jeg og dere få selveste Keskitalo på nakken). Uanstendig forskjellsbehandling på etnisk grunnlag skal altså sementeres.

Professor ved UiT, Ragnar Elias Nilsen hevder i en kronikk i Nordlys at dagens form for poli-tikkutvikling skaper en voksende avstand mellom «politikk og utbredt folkemening».  Er H og Frp i kommunalkomiteen klar over hva de setter i gang?  Oppfølgingen av «Den nye sameretten» vil nemlig skje i «Politisk avdeling for samer og minoriteter» (SAMI) i KMD.

I følge Regjeringens hjemmeside om temaet «Urfolk og minoriteter» har SAMI ansvaret for «å utvikle og samordne statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene».  SAMI bistår departementene i kontakten med Sametinget og «Kompetanse-senteret for urfolk», Galdu, i Kautokeino. (Leder av Galdu var initiativtaker og arkitekt bak Sametingets inntogsmarsj i Tromsø og Bodø gjennom de såkalte samarbeidsavtalene med Sametinget som skal påse at kommunene fører en samepolitikk som Sametinget kan godta).

Måten oppfølgingen av «Den nye sameretten» skjer på, skaper en voksende avstand mellom politikk og folkemening. Oppfølgingen skjer nemlig under forhandlinger unntatt innsyn utenfra (se § 19 i Offentlighetsloven). I Veilederen til Prosedyrene for konsultasjoner står det «Det skal alltid føres protokoll fra konsultasjonsmøter, med mindre begge parter er enige om at dette ikke er nødvendig».  Den fremtidige tilværelsen til befolkningen utredes i SAMI i samråd og forståelse med sametingsbyråkratiet. Sammen blir man enige om hva befolkning-en og folkevalgte i nord ikke trenger å få vite om det som foregår i de lukkede rom.  Den demokratiske idé, prinsippet om likeverd, åpenhet og folkestyre settes til side. Kommune-reformen som ble solgt inn som en «lokal demokratireform», er en vits nordenfjells.

Så møtes samestadsråden og sametingspresidenten, og da blir det nøyaktig sånn som de to blir enige om, -  og som alle vet, stikk i strid med folkemeningen og faktisk også i strid med synet til ministerens egne partifeller i nord, i sak etter sak. 65,5% av Høyrevelgere (og hele 95,5% av FrP-velgere) i Sametingets valgmanntall, sa i en spørreundersøkelse nei til mer sametingsmakt. Fra en NORUT-rapport fra 2015 om Finnmarkseiendommen: kun 8% av finn-markingene har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget».

Eliten hører ikke på det øret og rydder plass for økt sametingsmakt i nord. For på Jeløya ble H, Frp og V enige om å «Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten hvor lovfesting av konsultasjoner prioriteres først i perioden».  Lovfesting av konsultasjoner først i perioden! Hva skal skje sist i perioden? Under valgkampen i fjor slapp høyreledelsen en video med hovedbudskapet: «Naturen tilhører reindriftssamen». Og i fjor opplyste Næringsdepartementet i en stortingsmelding at: «det samiske bosettingsområde Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark». Avfyrte Monica Mæland her et varselskudd?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse