Dessuten bommer Fjellheim grovt når han sauser sammen stortingsrepresentanter og statssekretærer

Journalister skal stille kritiske spørsmål og konfrontere politikere når det gjelder politikk. Men når de angriper politikere på privaten og i tillegg tyr til usannheter, synes jeg det avslører en agenda som er direkte usmakelig. De aller fleste politikere jobber hardt for det de tror på, uansett politisk farge. For hjemstedet sitt, for fylket de kommer fra, for partiet og for landet. De er tilgjengelige for folket, inkludert journalister som ikke vil dem vel, til alle døgnets tider alle dager i året. Om det er på butikken, på lekeplassen, på telefon eller e-post, er de tilgjengelige for ris og ros fra folk flest og journalister.

Deres jobb er ingen ni til fire-jobb. Sommerferier, påskeferier, juleferier, barnebursdager, ja til og med på selve dagen de skal gifte seg er enkelte tilgjengelig. Det er en grunn til at Stortinget blir kalt Norges største skilsmissefabrikk. Det er vanskelig å kombinere dette livet med familie. Enhver forelder vil gjerne få med seg de viktige øyeblikkene i sine barns liv. Det være seg første skoledag, juleavslutninger og når de scoret sitt første mål. For å ha en liten mulighet til å få til dette, velger noen å ha familien sammen med seg når de arbeider for Storting og regjering. Som for eksempel statsministeren.

Men er det slik at man da må velge mellom familieliv og folkevalgt? Hva med enslige forsørgere? Skal en da la barnet bo alene på andre siden av landet i ukene? Ønsker vi et folkestyre bestående av gretne gamle gubber? Det er en grunn til at stortinget har familieleiligheter til disposisjon for de representanter som har familie og som ikke kommer fra Oslo.

Når Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim beskylder Per-Willy Amundsen for å være postbokspolitiker, er dette direkte usant. Per-Willy er folkeregistrert, bosatt og har postadresse i Harstad. Han er innvalgt i kommunestyret i Harstad og er politisk nestleder i Troms FrP. Dette ble journalisten fra Nordlys gjort oppmerksom på, men valgte likevel å publisere innlegget. I Nordlys virker det som om det er svært lav terskel for sannferdighet, integritet, troverdighet, kildebruk og politisk uavhengighet.

Som statssekretær må man nødvendigvis være i nærheten av jobben i ukene, men det hindrer han ikke i å være i Troms ofte. Derfor deltar han på fylkesårsmøter, lokallagsårsmøter, kurs, medlemsmøter, bedriftsbesøk og ellers i helger og “ferier” når kalenderen tilsier et lite pusterom.

Er det slik at dette var nok en drittpakke mot et parti som Nordlys helst så ikke var representert på Stortinget?

Eller er det slik at vi må flytte Storting og regjering til Troms, før Nordlys blir fornøyd? For det er jo den eneste måten rikspolitikere fra Troms ikke blir såkalte “postbokspolitikere” – hvis en følger Fjellheims logikk. Hvis en skal forfølge den tanken kan heller ikke studenter som studerer utenfor hjemkommunen stille seg disponibel til kommunestyret. Hva slags rekruttering og sammensetning til kommunestyrene får vi da?

Hvis, i følge Nordlys, det stedet du oppholder deg mest skulle være bostedsadressen din, ville en statssekretærs bostedsadresse være regjeringskvartalet. Dessuten bommer Fjellheim grovt når han sauser sammen stortingsrepresentanter og statssekretærer, hvis arbeidssituasjon er svært forskjellig. Både med hensyn til arbeidssted, arbeidstid, ferie og mulighet for å pendle, men det kan være at Fjellheim ikke nødvendigvis er like oppdatert på slike ”detaljer”.

Per- Willy Amundsen har et brennende engasjement for Troms, Nord-Norge og Norge. Han har gjort en solid jobb for hjemfylket sitt. Jeg mener det burde være hva en skal dømme etter når de stiller seg til disposisjon. Vi trenger flere politikere som han.

Og for ordens skyld: vi har enebolig i Harstad, noen kaller det norges største postboks - andre vil kalle det sitt hjem.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

0
46

Vi kan ikke fjerne statlige bevilgninger til trossamfunn og tro at ikke noe skjer med landet vårt. Det vil være slutten på folkekirken slik vi kjenner den.

0
0