Elever som har valgt yrkesfag, har valgt det av en grunn. Derfor må vi sørge at de kommer raskere ut i praksis og tilbringer mindre tid bak pultene. Foto: Scanpix

Den praktiske skolen

Enten du vil bli rørlegger, turistguide, sosionom eller lege, så skal du vite at du trengs, og at jobben du gjør er like viktig som alle andres.

Alle trengs, og man skal slippe å bli sett ned på bare fordi man ikke ønsker å bli regnskapsfører, eiendomsmegler eller kirurg.

De praktiske yrkene trenger mer plass og økt respekt. Særlig gjelder det yrkene som får samfunnet til å gå rundt. Vi trenger noen til å treske kornet slik at vi får brød, til å selge oss dagligvarer i butikken og til ta seg av søpla vår. Alle trengs, og man skal slippe å bli sett ned på bare fordi man ikke ønsker å bli regnskapsfører, eiendomsmegler eller kirurg. Jobben med å gjenreise respekten for de praktiske yrkene starter i skolen. Grunnskolen må gjenoppbygges med en mer praktisk tilnærming til læring, og yrkesfagselever i videregående må tidligere ut i praksis.

I formålsparagrafen til Opplæringsloven står det følgende: ”Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre i arbeid og fellesskap i samfunnet.” Dette er for meg kanskje det viktigste i hele loven. Skolen skal forberede elevene på livet etter skolen. Skolen skal forberede elevene på å stå opp om morran, gå på jobb og bidra til fellesskapet. Dette må gjennomsyre undervisninga i alle fag. Undervisninga må være praktisk vinkla inn mot hvordan elevene kan bruke det de lærer nå senere i livet. For at elever skal motiveres, må undervisningen føles relevant, og den må være forståelig.

Det må bli en selvfølge at skolen benytter seg av ressurser og kunnskap som finnes i lokalmiljøet og næringslivet. Lærere kan ikke ha inngående fagkunnskap om alt, og alt kan ikke læres bak en pult og i en bok. I lokalmiljøet rundt de fleste skoler finnes det meste. Det finnes gårder hvor elever kan få innsikt i hvordan maten vår lages, det finnes museer som kan levendegjøre kulturhistorie og gi opplevelser, det finnes foreninger som kan lære elevene om jakt, fiske og friluftsliv, det finnes bedrifter som kan gi innsikt i hvordan hus bygges og i kommunens tekniske sektor kan man for eksempel besøke kommunens renseanlegg og lære om pH-verdier. Like viktig er det at skolen og lærere inviterer snekkere, bakere, sykepleiere, butikkmedarbeidere, lastebilsjåfører og andre fagfolk inn i klasserommet.

Arbeidslivsfag har, etter det ble innført som et prøveprosjekt i 2010, vært en stor suksess. Faget er et praktisk avbrekk for mange teorislitne elever, gjerne de som liker å arbeide kreativt og med henda, der de får innblikk i de yrkesfaglige retningene på videregående. Dette faget må bli noe som alle kommuner skal tilby, ikke bare kan, som i dag. Mange kommuner velger i dag å ikke tilby dette faget grunnet dårlig økonomi, forståelig nok, og derfor må kommunene tilføres mer midler. Sammen med valgfagene, er arbeidslivsfag viktige grunnpilarer i en mer praktisk grunnskole. På mange skoler er det slik at man mangler tilstrekkelig fagkunnskap til undervisning i valgfagene. Derfor må det satses på skikkelig etterutdanning av lærere for å heve kvaliteten på undervisninga, og i tillegg kunne tilby flere valgfag per skole.

Mange ungdomsskoleelever gjennomfører én uke ute i bedrift i løpet av ungdomsskolen. Dette må gjøres obligatorisk for alle skoler å legge til rette for, gjerne to uker, eller flere. De erfaringene mange ungdommer gjør seg den uka de er ute i bedrift, kan potensielt farge dem for resten av livet. Å kjenne på hvordan det er å stå opp om morran, ha en leder som forventer at du gjør jobben din, lære om hvilke rettigheter du har som ansatt og erfare at arbeid er bra for kroppen, vil være et viktig bidrag i å forberede elevene på voksenlivet. Kanskje det også motiverer dem til å skaffe seg en deltidsjobb, helge- eller feriejobb.

I dag dropper alt for mange ut av videregående opplæring, spesielt gutter som går yrkesfag. Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for mer fleksibilitet i opplæringen. Elever som har valgt yrkesfag, har valgt det av en grunn. Derfor må vi sørge at de kommer raskere ut i praksis og tilbringer mindre tid bak pultene. Med vekslingsmodellen kan elevene får opplæring i bedrift så å si fra dag én. Erfaringene fra de skolene som tilbyr dette, er veldig positive. Elevene er fornøyde med å få brukt henda og de praktiske ferdighetene sine tidligere, og bedriftene er fornøyde fordi de enda større grad enn før får være med på å forme opplæringa.

To viktige faktorer for at vi skal lykkes med å gjenreise respekten for praktiske yrker med overnevnte tiltak, er kommuneøkonomi og rekruttering av lærere. Kommunenes gjeld øker og øker, skolenes budsjett blir kutta i og det blir vanskeligere å tiltrekke seg faglig kvalifisert arbeidskraft. Det er på tide at Stortinget nå gir kommunene det økonomiske løftet de trenger, det er tross alt der velferdstjenestene ytes. Respekten for læreryrket må gjenreises ved å tilby høyere lønn, mer frihet i klasserommet og mindre overvåking gjennom tester og offentliggjøring av resultater.

Enten du vil bli rørlegger, turistguide, sosionom eller lege, så skal du vite at du trengs, og at jobben du gjør er like viktig som alle andres. Skolen skal være jordnær arena, der både teoretikeren og praktikeren mestrer, trives og forberedes på voksenlivet.   

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!