den raske utviklingen innenfor informasjonsteknologien åpner for overvåking og inntrenging i den personlige sfære, uten at vi aner at noen ser oss på skjermer og kontrollerer vår aktiviteter på nettet.

Vi har alle et ønske om å beskyttes privatlivets fred, uten at vi har helt klare oppfatning om hvor grensen går. Med økt og mer pågående interesse fra media, dataovervåking, spredning av private bilder på nettet og stadig mer avanserte droner kan ingen være trygg for at ikke noen der ute vet mer om deg enn du kjenner til. I så måte blir personvernet stadig utfordret.

Både Straffeloven og Grunnnloven, så vel som Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, gir oss juridiske rettigheter når det gjelder å ha kontroll og bestemme over egne personopplysninger. Regjeringen definerer personvernet som det enkelte menneskets ukrenkelighet og at vi har krav på respekt for egen integritet og privatlivets fred, selvbestemmelse og selvutfoldelse.

Privatlivets fred er nært knyttet til enkeltmenneskets rett til å vite hvem som vet hva om oss, og derfor omfatter lovverket også personopplysninger, helseregister og regler om taushetsplikt. 

Straffelovens paragraf 267 sier at «den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.»  Så sent som i 2014 ble det i Grunnlovens paragraf 102 tatt inn bestemmelser om privatlivets fred, og at staten skal sikre et vern om den personlige integriteten.

Så langt virker alt såre vel, men den raske utviklingen innenfor informasjonsteknologien åpner for overvåking og inntrenging i den personlige sfære, uten at vi aner at noen ser oss på skjermer og kontrollerer vår aktiviteter på nettet.

Økt bruk at overvåkningskamera for så sikre oss mot innbrudd kan fort bli en invitasjon til det motsatte. Avisa «Politiken» i Danmark kunne for kort tid siden avdekke omfattende overvåking av familier og enkeltpersoner via deres egne overvåkningssystemer som er koplet opp mot internett.

Datatilsynet advarer mot at hvis du ikke på riktig måte sikrer overvåkningsanlegget du har montert for å være trygg hjemme, er risikoen stor for at andre får tilgang til opptakene, og faktisk kan styre kameraene. De sier også at mange enheter kommer med standard brukernavn og passord, og at det er helt nødvendig å skifte disse. Hackere finner stadig sårbarheter og best beskytter man seg ved jevnlig oppdatering av systemet.

En kar i Moldova har nemlig laget en hjemmeside på nettet hvor han har koplet opp 70.000 private overvåkningskameraer.  Avisa fant ganske enkelt 160 adresser i Danmark som de kunne identifisere, og ved å kontakte eierne kunne de bekrefte at de ikke ante at andre kunne se dem og deres aktiviteter via deres egne kamera. Sannsynligvis befinner flere norske adresser seg på samme internettsiden.

I Danmark er det solgt 1,5 millioner slike kameraer hvorav 250.000 er satt opp i privatboliger. Dette er også et voksende marked i Norge, og i min bekjentskapskrets er det relativt mange som overvåker hus og garasje med slikt utstyr.

Om de ikke lager sin egen kode ved montering, og senere skifter kode jevnlig med egne bokstaver, tegn og tall kan andre med litt kjennskap til IT se og systematisere oversikt over hvor mange som bor i boligen, når de kommer og går og via bilnummeret de ser på skjermen finne adressen. Dermed vet de også når huset er tomt, og innbrudd kan enklere arrangeres.

Avisa «Politiken» kunne dokumentere at mange brukte den koden produsenten hadde lagt inn og ikke tok seg bryet med å lage sin egen. Fabrikkoden «1234» og «AABBCC»  er velkjent for alle og enhver. En undersøkelse i Danmark viste at av 10.000 kameraer var 1.266 ikke ordentlig beskyttet mot inntrenging. Ved testing viste det seg at når koden i kamera som var koplet opp mot internettsiden i Moldavia ble endret så falt det straks ut. Altså er kodingen nøkkelen til å unngå at privatlivets fred krenkes.

Like enkelt er det ikke med droner som kan filme fra ganske høye posisjoner eller gjennom vinduer. Her kan både dagliglivets gjøremål og mer intime forhold i familien fort komme på avveier.

Så kan man trøste seg med at det er ulovlig, men hva hjelper det når krenkeren ikke lar seg identifisere eller befinner seg utenfor norsk jurisdiksjon. Det er også all mulig grunn til å spørre om forsikringsselskapet vil dekke skader dersom eget kamera har gitt tyvene alle de opplysninger de trengte for å gjøre innbrudd uten særlig risiko for å bli oppdaget.

Om produsentene og forhandlerne er flinke nok til å instruere kjøperne om risiko, koding og sikring av slikt utstyr er en annen sak, men de kan neppe stilles til ansvar. Dog bør en myndighet kreve tydelig merking om risiko og sikring mot eksterne inntrengere.

På nett og i butikker selges det nå overvåkningssystemer som koples opp på internett og PC fra 300 kr til flere tusen. Et firma reklamerer med «full oversikt over hjemmets mange kroker og kriker både innendørs og utendørs, dag som natt».

Om han fyren i Moldova som har samlet 70.000 slike overvåkningssystemer på sin hjemmeside finner veien til den som kjøper slikt utstyr er det mange som kan nyte synet av hva som foregår i krokene og krikene. Sånn er verden blitt, og vi må selv evne å beskytte privatlivets fred for den nye type inntrengere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96