Råstofftilgangen har vært både uforutsigbar og ujevn i all tid, og vil fortsette å være det, som en naturgitt rammebetingelse. Fiskerinæringa er en forretningsvirksomhet, bør agere som en og akseptere at den blir behandlet som en, skriver Nils Petter Mikkelsen. Foto: Torgrim Rath Olsen

Privilegier - roten til det onde - både på sjø og land

Det som står i veien for gode, utviklende og varige løsninger er fiskebåteiernes organisasjoner, med Norges Fiskarlag med sine underbruk i spissen. De vil kjempe med nebb og klør for å beholde sine privilegier.

Det er svært  interessant at lederne Ystmark og Alnes fra Sjømat Norge går rakt til ’ondets rot’ og skriver: “Stortinget gir i dag fiskerne en eksklusiv rett til å høste av fellesskapets ressurser, gjennom retten til å eie kvoter, retten til å fiske disse og til sist retten til å fastsette hvordan fisken skal kunne omsettes og til hvilken pris.”   I likhet med de fleste som deltar i fiskeridebatter trives de og med detaljer som skygger for de store linjer.  Men i siste linje øynes et håp når de påpeker at  ” …..fiskernes eksklusive rettigheter er i ferd med å årelate den tradisjonelle og verdiskapende industrien langs kysten.”.   

Spørsmålet er:  Hva kan og må gjøres …?

Stortingsmeldinga må i enkelhet være om en, eller to saker.  A)  Skal retten til fiske fortsatt være en lovbeskyttet, eksklusiv rett, et privilegium?  B) Skal fisken fra fellesskapet betales for gjennom konkurranse ?  Løser man B ved et  JA, så vil handtering av  A bli relativt lett, for da blir privilegiet ’nullet’ i innhold.   Ta bort gratis kvoter, rett og slett.   Deltakerloven kan leve lykkelig videre, men åpnes for alle som vil fiske og er villig til å betale for fisken automatisk fyller kravene i den.  Det  burde være så enkelt at en som fisker er en fisker.   Alle skal selvsagt ha rett til å drive fiske, prekevere den og selge den.  Noen vil ha det på land som fiskekjøper, og det skal ikke hindres av lover og regler. 

Men: De som andre må akseptere at råstoffeieren skal ha betalt for fisken i form av rede penger, og ikke som luftige løfter i festtaler, eller som vage formuleringer i stortingsmeldinger.

Ingen vet ikke hvor mange sider med regler og forordninger om fiskerie som finnes,  men de er mange, altfor mange.  Det er uhorvelig mange år siden papirkverna startet og intensjonene i lover og regler var nærmest hellige da, men nå tilbes som relikvier i en sarkofag som ingen tør åpne.  Mange har ment mye om det, og i Eidissen boka står det:  ”Det som startet som beskyttelse av en skjør næring har etter hvert utviklet seg til å bli privilegier for relativt få.”

Næringa kan  ikke kan realisere sine planer før de har akseptert at lover og forordninger som bygger på privilegier  fra en annen tid, blir nøytralisert.  Kostnadene for samfunnet og næringen ved dagens ordninger er enorme, og man kan  anta at de er langt høyere enn det samfunnet/vi som eier ressursene ville kunne krevd og fått gjennom en fornuftig konkurranseutsatt prissetting på førsteleddet. 

Derfor bør næringa sammen med oss eiere av ressursene sette seg ned og finne varige løsninger. Vi som råstoffeiere må kreve avkastning av kapitalen og forenkle slik at vi sparer millioner bare i redusert byråkrati som nå er opptatt med å forvalte en uendelighet av lover som kom i en annen tid. 

Et innlegg fra industrihold har alltid med noe om rammebetingelser. For fiskeriene har ’ jevn og forutsigbar råstofftilgang’ vært et tema og  krav siden tyskerkrigen. Det er som å be om godt vær,  håpløst.  Råstofftilgangen har vært både uforutsigbar og ujevn i all tid, og vil fortsette å være det, som en naturgitt rammebetingelse.  Fiskerinæringa er en forretningsvirksomhet, og bør agere som en, og akseptere at den blir behandlet som en. 

Det som står i veien for gode, utviklende og varige løsninger er fiskebåteiere med Norges Fiskarlag med sine underbruk i spissen.  De vil kjempe med nebb og klør for å beholde sine privilegier.  Det vil til syvende og sist være vår valgte lovgivende forsamling som avgjør saken.  Litt over ti år siden vedtok de en lov som utpekte alle oss andre enn fiskerne til eier av fiskeressursene.  Nå har de igjen sjansen til å vise at de faktisk mente det.

For øvrig kan de mest interesserte lese denne: http://nordnorskdebatt.no/article/fiskerressursene-privatiseries

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer