Når Giske-saken er over og avklart, står Jonas Gahr Støre foran det som kanskje er en enda større utfordring: Å forene et splittet parti. Bildet er fra en presentasjon av Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett i november i fjor. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Prøvelsens tid for Arbeiderpartiet

Er det en maktkamp som utspiller seg i Arbeiderpartiet?

Det mest oppløftende for Arbeiderpartiet midt i en stor krise må være at Jonas Gahr Støre ser ut til å stå frem både sterkere og mer tydelig enn noen gang etter at han ble partileder.

Et stort politisk parti vil alltid være i prosess, med delte meninger om både politisk retning, prioriterte saksområder, strategier og valg av hvem som skal sitte i forskjellige verv som partiets tillitsvalgte. I alle slike prosesser brytes meninger. Det er politisk kamp og det er maktkamp. Slik er det alltid, hele tiden og i alle politiske partier. Å bryne meninger og standpunkter mot hverandre er demokratiets og demokratiske partiers livsblod.

Men varsler om overtramp som utilbørlig oppførsel, og i verste fall seksuell trakassering, kan og skal ikke gjøres til gjenstand for annet enn undersøkelse av faktum. I løpet av denne undersøkelsen skal selvsagt både varslere og den det varsles om, høres. Slike saker handler ikke om politikk, men om etikk og moral. Om asymmetriske maktforhold, om tillit og misbruk av tillit. 

Derfor er det ytterst nedslående når noen åpenbart finner å kunne bruke varslersaker som et ledd i en indre, politisk maktkamp. Og aller verst er det når varslere blir utpekt som frontsoldater for den ene eller andre fraksjonen innad i partiet. En slik sak hadde vi i Arbeiderpartiet i Tromsø for noen år tilbake. Da ble varsleren beskyldt for å ville påvirke en nominasjonsprosess. Nå får vi stadig oftere høre at varslersakene om Aps nestleder Trond Giske handler om maktkamp. De som hengir seg til den sorten forklaringer angriper i virkeligheten varslerinstituttet som sådant. Av mye skittent spill i politikken er dette noe av det mest nedrige.

Nå ser det i Giske-saken ut til at partileder Jonas Gahr Støre har tatt et fastere grep om partiets behandling av saken. Han stiller seg i utgangspunktet ubetinget på varslernes side og fremstår som sterk og klar. Selv han fremste kritikere i pressen – og dem er det en del av – kan vanskelig si at Støre er veik, uklar og vaklende. De fleste ser ut til, etter dagens møte i Aps sentralstyre, å være enige om at Støre starter det nye året med å være tydelig, skarp og prinsipiell. Han sier at han er sjefen og at det er hos han avgjørelsen ligger når det gjelder hvor lenge Giske skal være suspendert. Han kritiserer også Giskes Facebook-postering om «falske» varsler. Partilederen slår kategorisk fast at ingen av varslene som ligger på hans bord, er falske. Det er et kraftig varselskudd til dem som snakker om at Giske er utsatt for en svertekampanje og er offer for en intern maktkamp. Og i dag har Aps sentralstyre gitt Støre sin enstemmige støtte.

Hadia Tadjik gjorde et modig valg da hun i sentralstyremøtet leste høyt fra to av varslene. Når Tadjik bestemte seg for å gå til dette skrittet var det antakelig av to årsaker. For det første hadde to av varslerne bedt henne om å gjøre dette. Og selv har hun tydeligvis følt behov for å realitetsorientere sentralstyret om alvoret i saken som var til behandling. Hun skal på forhånd ha informert Støre om at hun vurderte om hun skulle gjøre dette. Hva Støre mente om dette da er uklart. Men i etterkant uttalte Støre at han mente hun var i sin fulle rett når de to varslerne ønsket dette. «Det er varslerne som eier sine egne varsler», slo Støre kontant fast etter sentralstyremøtet.

For Arbeiderpartiet er Giske-saken selvsagt en prøvelse av de sjeldne. Etter en dårlig valgkamp og et bittert valgnederlag får partiet en «Giske-gate» rett i fleisen. Men det er i en slik storm at en leder enten vokser frem og tar ansvar, eller går til bunns. Mye kan fortsatt skje og feil kan bli gjort. Men det mest oppløftende for Arbeiderpartiet midt i en stor krise må være at Jonas Gahr Støre ser ut til å stå frem både sterkere og mer tydelig enn noen gang etter at han ble partileder. Det kan være noe å ta med seg videre i en tid med store prøvelser. Men Giske-saken vil uansett føre med seg kostnader. For Trond Giske selv er nok løpet kjørt som en del av partiledelsen. Og det er ikke vanskelig å forestille seg for en voldsom belastning denne saken må være for ham. Det er å håpe at den uhyre dyktige politikeren Giske har vært og er, kan komme seg gjennom saken uten altfor store skader. Men da bør han kanskje avstå fra å føre en form for forsvar på Facebook og ellers i sosiale medier.

Men når Giske-saken er over og avklart, står Jonas Gahr Støre foran det som kanskje er en enda større utfordring: Å forene et splittet parti. For fraksjonene i Ap er mange og frontene kan være steile. Og Giske har hatt mange tilhengere i partiet. Støre vil få bruk for alle sine lederegenskaper frem til landsmøtet i 2019.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse