KRISE: Den kristenkonservative delen av KrF, taper terreng under Knut Arild Hareides ledelse.

Det rakner for KrF

KrF er et dypt splittet parti, og identitetskrisen blir tydelig når partitopper på Vestlandet melder seg ut, senest fylkesvaraordfører Pål Kårbø i Hordaland, som går inn i Høyre.

KrF er lammet og flyter rundt i et politisk ingenmannsland. Mens partileder Knut Arild Hareide fortsetter sitt evigvarende seminar om veivalget, risikerer han at partiet går i oppløsning.

Grunnleggende ser KrFs hovedproblem ut til å være at partiets sentrale tillitsvalgte er i utakt med viktige deler av partiets velgergrunnlag, over hele landet.

Den liberale fløyen har vunnet frem i viktige posisjoner, i landsstyret, sentralstyret, stortingsgruppen og ikke minst rekrutteringen til ungdomspartiet. Det har ført til fremmedgjøring for fløyen med  sterk kristen-konservativ forankring, der flere spør i hvilken grad partiledelsen representerer den tradisjonelle velgergruppen.

Det ulmer under overflaten, og på høyresiden i partiet er det frykt for at partiet er på glid i viktige saker som for eksempel likekjønnet ekteskap. Det vekker reaksjoner at KrFs familiepolitiske talsmann nylig viet kommunikasjonssjefen i KrF, og hennes kvinnelige partner.

Desto flere som føler at ingen målbærer deres syn, desto verre blir det. Det forsterkes naturligvis når mange oppfatter at Hareide ikke utelukker å sitte i regjering med SV, mens han har lukket døren for Frp.

KrF-ledelsens problem er at mange av partiets velgere er mer på linje med Frp enn med SV i flere verdispørsmål, og på sentrale politikkområder som innvandring og integrering.

For Hareide og Ap-leder Støre har flørtingen med hverandre ikke gitt noen effekt i form av økt oppslutning. Aps sterke venstreside vil ikke ha noe med KrF å gjøre, og KrFs grunnfjell får panikk når det blir snakk om å skifte side i politikken. De skyr Ap som pesten. Hvorfor de to partilederne da fortsetter å holde døren på gløtt for hverandre, er ikke lett å forstå.

Det er all grunn til å tro at dersom KrF skulle velge Arbeiderpartiet fremfor å gå inn i en borgerlig regjering, så kan det føre til en ytterligere avskalling. Velgere som opplever at KrF mister særpreg, vil finne bedre alternativer i andre partier.

Det er lite som tyder på at det er plass til et sterkt KrF, uten en forankring på borgerlig side i politikken. Prisen for å unnlate å søke regjeringsmakt hos Erna Solberg kan bli et varig liv under sperregrensen.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse