RASFARLIG KYST: Bildet viser et steinras i 2015, over fylkesvei 19 ved Lerresfjord i Finnmark. Foto: Lars Richard Aas

Redsel og usikkerhet som ikke tas på alvor

For mennesker og næringsliv langs kysten er det helt uforståelig hvorfor sikring av rasfarlige veier ikke er en prioritert oppgave.

Regjeringen har satt av 24 milliarder kroner til rassikring de neste 12 årene. Halvparten av midlene er reservert til fylkesveier, de øvrige til riksveier. Pengene kommer i neste NTP (nasjonal transportplan). Det opplyste statssekretær i samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen (Frp) på en nasjonal konferanse for skredsikring i Tromsø torsdag denne uken.

Isolert sett er selvsagt 24 milliarder mye penger. Problemet er bare at det på ingen måte er tilstrekkelig, i et langstrakt land med svært mange skredfarlige veistrekninger. Behovet er på minst 47 milliarder, ifølge beregninger fra Statens Vegvesen.

Derfor er også skuffelsen nå stor i den nasjonale rassikringsgruppen. Gruppen består av regionale politikere fra ulike deler av landet, med hovedvekt på Vestlandet og Nord-Norge, der utfordringene er aller størst.  De må nå konstatere at de ikke har blitt hørt, sier lederen Åshild Kjelsnes, som er fylkesvaraordfører i Sogn og Fjordane.

Det vil være fullt mulig å sikre alle offentlige veier i Norge mot ras innen 2030. Kunnskapen og teknologien som trengs for å gjøre det, har vi. Det det står på, er bevilgninger av penger som skal til for å løse problemene. Rent konkret handler det både om forebyggende sikringstiltak, og bygging av tuneller og bruer.

Dypest sett handler det om å gi trygghet for mennesker i deler av landet der det også foregår stor verdiskapning. Senja, Tromvik og Arnøy er bare tre eksempler på en liste som kunne vært gjort mye lengre. På Senja alene produseres det sjømat for seks milliarder kroner i året.

Men stengte veier stanser ikke bare transport av fisk til markedene. Skred tar liv, og overlege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) minnet konferansedeltakerne i Tromsø om at det å leve med konstant skredfare er en alvorlig langtidsbelasting for mennesker. Og den dagen frykten skulle bli virkelighet, og en skolebuss blir tatt av et snø- eller steinras, er det for sent å sette inn tiltak.

Velgere langs kysten i nord har fått med seg den historiske satsingen på jernbane i Sør-Norge. Til sammen skal det brukes 400 milliarder kroner på jernbane. 35 milliarder kroner er satt av til enkeltprosjekter som ny Ringeriksbane og ny Oslo-tunell for tog. På to enkeltprosjekter i og rundt hovedstaden settes det av mer enn det man skal bruke på skredsikring i hele Norge.

Det ser altså ut til å være lett å skape en bred konsensus for storsatsing på tog i sør, men ikke for å sikre veier i nord og i vest mot ras.

Vi er redd dette er en forskjellsbehandling som vanskelig vil bli forstått i lokalsamfunn som i økende grad skal være drivkraften i nasjonaløkonomien. At et krafttak for skredsikring uteblir, vil trolig bidra til å forsterke konflikten mellom sentrum og periferi i det politiske landskapet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer