Et spørsmål som bør diskuteres i partiene er om våre representanter i for stor grad er ekko av stortingsvedtakene som deres respektive partier stemte for eller imot.

Årets stortingsvalg ble en nervepirrende opplevelse hvor marginer fikk dramatiske virkninger. Over eller under sperregrensen var avgjørende, ikke bare for de små partiene, men også for AP og H som hadde de eneste statsministerkandidatene og var avhengig av om partiene på begge sider av skillelinjen i norsk politikk kom under eller over 4 %-grensen. Nå gikk det som det gjorde, og jeg er trygg på at kongeriket blir styrt på stødig kurs.

Valget i Troms ble en suksess for Høyre og FRP, og et sviende nederlag for AP. Protestpartiene SV og SP fikk et oppsving, først og fremst på bekostning av samarbeidspartneren AP. Den erfaringen bør lære de store en lekse. For også i Troms var det protester hvor by og land sto mann mot mann. Valget bærer bud om at den internasjonale trenden vi har sett bl a i Storbritannia, i USA og i Frankrike hvor nye krefter gjør opprør mot de satte og etablerte politiske partiene nå også til en viss grad slår inn i Norge.

Tross regjeringen Solbergs rekordhøye satsing på samferdsel, utdanning, næringspolitiske virkemidler og en stor forbedring i kommunenes økonomi klarte dyktige valgstrateger i noen partier å skape inntrykket at nord ble forsømt.

I vårt eget fylke, og i Nord-Norge, opplevde noen stortingsrepresentanter og kandidater fryktelige nesestyvere, mens andre seilte på nasjonale bølger og regionale stridstema. Nedsnakking av distriktene tegnet et troverdig bilde for mange velgere. Det hjalp ikke å vise til at det faktisk går godt også utenfor byene i nord. Det generelle elendighetsbilde AP tegnet av Norge ble derimot mer troverdig for SP og SV-velgerne enn for egne. Kanskje var også skyggene fra nominasjonen og den indirekte vrakingen av den sittende førstekandidaten i Troms AP intet tillitvekkende grep.

Konkrete miljøsaker så som ulveforvaltningen forsterket inntrykket av at Oslo ikke forstår bygda, og oljeutvinning i nord har nok flere tilhengere nord for Dovre enn man får inntrykk av i det politisk korrekte mønster som sentrale strøk av landet har skapt.

I både Nordland og Troms ble forsvarssaker heite tema. Her kom forsvarets organisering med både Andøya, Evenes og helikoptre på Bardufoss i fokus, og dette ble mer distriktspolitikk enn nasjonal forsvarspolitikk. Lokale AP-folk startet med grufulle angrep på H, men falt pladask for eget grep da AP inngikk forlik i forsvarssaken. Den erfaringen kan nok også være et bevis for at distriktsinnflytelsen i AP ikke er hva det engang var. For øvrig bør Høyre ikke glede seg for mye over AP tilbakegang hensyntatt at de de faktisk har avgitt stemmene til populistiske partier som satser på reversering og omkamp.

Et spørsmål som bør diskuteres i partiene er om våre representanter i for stor grad er ekko av stortingsvedtakene som deres respektive partier stemte for eller imot. Handlingsrommet er snevrere for en stortingsrepresentant når eget parti er i regjering. Det er kanskje ikke nok å være budbringer i heimfylke og en stakket stund stå i medias lyskjegle når regjeringen har bevilget eller foreslått noe i nord. I år så vi tydelig hvor viktig strategi, politisk budskap med empati og strategiske grep hamret ut på de nasjonale partikontorene ble. Å gå i takt med godt humør og ha samme budskap ble vinnerkoden.

Noe annet er det trauste arbeidet de har stått i gjennom 4 år. Enhver kan jo gjøre sin analyse og spørre hva de stortingsrepresentantene fra Troms som søkte gjenvalg har markert seg med. Hvilke visjoner og initiativ sugd fra eget bryst blir de husket for? Her har opposisjonspolitikeren fra SV, Torgeir Knag Fylkesnes, markert seg som en politiker som både tør og vil. Sånt er lettere i opposisjon enn i når eget parti er i posisjon. At jeg er dypt uenig i flere av de sakene han har kjempet for er en annen sak.- men æres den som æres bør! Vi trenger politikere som tør og som har visjoner. Det skjerper oss alle.

Valgresultatet viste at regjeringen ikke har mistet særlig mye tillit i distriktene, bortsett fra der hvor spesielle saker har utløst harme. De bør følge rådet fra avdøde skuespiller Lars Andreas Larsen, nordlending så god som noen, som sa at det nytter ikke bare å rope halleluja, man må gjøre det også. Jeg har forventinger til at landsdelen blir tungt representert på toppen i sentrale regjeringskontorer så som Samferdsels-, Nærings- og fiskeri-, Kommunal og moderniserings- og Kunnskapsdepartementet. Der er gode kandidater nord også for Snåsa med tilstrekkelig politisk erfaring til å bekle både statsrådsposter, bli statssekretærer og politiske rådgivere.

I den sammenhengen må også partiene passe på så de ikke tapper lokalpolitikken for dyktige og ambisiøse folk som har potensiale til å vinne kommunevalget om 2 år. Og som er i stand til å stå oppreist når regjeringen trenger talsmenn der folk bor i nord og som skal realisere politikken de vedtok i sør. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
338

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342