Regionrådene må bli en mye viktigere politisk arena enn i dag, i et sammenslått Finnmark og Troms, skriver Frank Ingilæ. Bildet er fra et møte Øst-Finnmark regionråd hadde med Kunnskapsdepartementet i juni 2016. Foto: Øst-Finnmark regionråd

Regionrådene må styrkes i det nye Finnmark og Troms

Regionrådene vil måtte ta en mye større rolle når Finnmark og Troms blir slått sammen til et fylke. Ellers risikerer mange kommuner svekket innflytelse når viktige beslutninger skal tas.

Svekket mulighet for innflytelse i fordeling av samfunnets goder og byrder vil snart kunne skape misnøye og avmakt som igjen kan gi grobunn for unødvendig uro og konflikter.

Regjeringspartiene med støttepartier vedtok i juni 2017 i Stortinget tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylke. På den måten fjernet man Finnmark fylke sine innbyggeres selvbestemmelse innen videregående skole, samferdsel og andre viktige områder. Med få stemmers overvekt bestemte de å tvangssammenslå kommuner og fylkeskommuner. Dette var det beste Høyre og Fremskrittspartiet klarte å få til i en situasjon hvor de primært ønsket å legge ned fylkeskommunene. Opposisjonen på stortinget hadde gått med på å sette i gang en regionreform for se på hvilke flere oppgaver fylkeskommunen skulle ha i fremtiden. Stortinget fikk ikke noen god avklaring på de forutsettingene da reformen var til behandling. Det er varslet at det etterhvert skal komme mange nye og store oppgaver til de nye fylkene og et ekspertutvalg er satt ned for å komme med sine anbefalinger.

I det nye fylket Finnmark og Troms vil vi i norsk målestokk ha svært lite folk og enormt mye landareal. Det vil bli større geografiske avstander og distanse til de som bestemmer i det nye fylket. I en overgangsordning er det ikke usannsynlig at det nye fylkestinget vil ha omtrent like mange fylkespolitikere som Finnmark og Troms i dag har tilsammen. Det betyr uansett ikke at distriktene i det nye fylket vil sikres god nok representasjon. Antallet politikere kan for øvrig enkelt justeres ned på et senere tidspunkt. For svært mange kommuner i Finnmark og i Troms så vil det nok kunne bli veldig krevende å få lokale politikere inn i det nye fylkestinget. Det vil koste veldig mye i tid og penger for lokalpolitikere bare for å kunne delta politisk i det store nye fylket.

Tvangssammenslåingen vil også etter hvert måtte føre til ny vurdering av en del andre regionale styringsorgan som for eksempel KS Finnmark, KS Troms og kanskje også KS Nordland. Styringen av Finnmarkssykehuset og UNN vil sikkert på et tidspunkt bli gjenstand for hvordan det skal organiseres. Det nye fylket vil bli en felles valgkrets for stortingsvalget som også vil gi utfordringer for å sikre god geografisk spredning for de som skal representere oss på stortinget. Hvordan Finnmarkseiendommen (Fefo) skal styres både strategisk og på daglig basis, vil også måtte løses på en måte i det nye fylket som ikke er i strid med Finnmarksloven.

Uavhengig av hvor den fremtidige «fylkeshovedstaden» legges, så vil det bli større interne avstander og avstand til beslutningstakere i det nye fylket. I den sammenhengen vil regionrådene måtte bli en mye viktigere politisk arena enn i dag. Regionrådene jobber i dag med samarbeidsprosjekter mellom kommunene og mye som påvirkningsaktør mot sentrale politiske, andre statlige myndigheter og institusjoner. I Finnmark har det etter min vurdering vært ganske god geografisk spredning av fylkespolitikere og på den måten god kontakt med de enkelte kommunene. I en fremtid hvor det vil bli mer krevende for enkeltkommuner å få innflytelse for å påvirke lokal utvikling hvor kommunene bestemmer, så kan regionrådene måtte fylle den rollen i regionreformens kjølvann.

Det vil bli utfordrende å få det nye fylket politisk «robust» nok til å ivareta det regionale demokratiets rolle i hele den nye store geografiske enheten. Derfor må regionrådene i Finnmark og Troms fremover drøfte hvordan kommunene i felleskap skal møte konsekvensene av en uønsket reform. Redusert innflytelse vil for mange kommuner kunne bety at regionrådene må styrkes både administrativt og politisk. Svekket mulighet for innflytelse i fordeling av samfunnets goder og byrder vil snart kunne skape misnøye og avmakt som igjen kan gi grobunn for unødvendig uro og konflikter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer