Ap-leder Jonas Gahr Støre tilbake på talerstolen i Tromsø i 2015, der han som utenriksminister i 2005 lanserte nordområdesatsingen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Regionreformen åpner for ny giv i nordområdesatsingen

For å beholde ledertrøya er det viktig at Norge til enhver tid fornyer sin egen nordområdesatsing.

Kommunal- og forvaltningskomitéens innstilling etter behandling av stortingsmeldingen om regionreformen i juni i år lyder slik: Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at regionreformen vil sikre de relevante fylkeskommunene en enda mer sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av norsk nordområdepolitikk. Flertallet vil peke på at det nye fylket Troms/Finnmark står i en særstilling når det gjelder nordområdepolitikken, og i forholdet til Russland. 

Her ligger utvilsomt en forventning om at den nordligste regionen tar et særlig ansvar for utvikling av nordområdepolitikken. I tider med vanskelige saker for Troms og Finnmark kan en revitalisert nordområdesatsing bli en gladsak. Regionen kan gripe muligheten og vise nasjonalt lederskap. 

Med stor kraft og kløkt gikk Jonas Gahr Støre i bresjen for nordområdene i 2005. Satsingen feide over landsdelen som ett av de mest vellykkede regionale samfunnsutviklingsprosjekter i vår tid. Tar vi i nord Stortingets oppspill på alvor, kan vi gjenskape styrken og begeistringen fra ti år tilbake. Vi trenger et samlende prosjekt i en tid med krevende prosesser hvor motsetningsforholdene er mange og komplekse.  

Nordområdesatsingen var et kunnskapsbasert generasjonsprosjekt i skjæringspunktet mellom innenriks- og utenrikspolitikk. Viktige tema var energi, klima og Russland. Utenriksdepartementets maskineri innrettet seg mot nordlige problemstillinger, og et tosifret antall andre departement ble involvert. Gjennombruddet i delelinjespørsmålet i Barentshavet ble en formidabel suksess. 

På få år ble nordområdene satt på verdenskartet. Norge var først ute med egen nordområdestrategi. Snart fulgte andre arktiske land etter, deretter kom europeiske og asiatiske nasjoner med sine strategier. Nordområdene er fortsatt «hot» internasjonalt og Norge spiller en viktig rolle, sist gjennom lederskapet ved fastsettingen av en avtale mot uregulert fiske i Polhavet. For å beholde ledertrøya er det viktig at Norge til enhver tid fornyer sin egen nordområdesatsing.

Da ekspertutvalget for nordområdene, ledet av rektor Jarle Aarbakke ved UiT, avleverte sin rapport til utenriksdepartementet i 2008 ble ressursforvaltning, miljø, internasjonalt samarbeid, attraktive arbeidsplasser, det gode samfunnet, forskning og kunnskap i og for nord fremhevet. Under disse overskriftene finner vi også de fleste rettene i en revitalisert nordområdemeny – urfolk, helhetlig forvaltning, klima, helse, reiseliv, sjømat, olje og gass, mineraler, Barentssamarbeidet med mer. 

Flere konkrete tiltak slik som etablering av overvåkingssystemet BarentsWatch, Framsenteret, bygging av forskningsfartøyet Kronprins Haakon, satsing på bioteknologi, styrking av klimaforskning og grensesamarbeidet med Russland så dagens lys. Kunnskap var navet. Satsingen fikk sterk støtte, men mottok også noe kritikk for å være akademisk, tenke mer hav enn land og for å rette blikket mer mot Arktis enn å utvikle Nord-Norge. I dag er kunnskap, næring og Russland fortsatt sentrale drivkrefter. Samtidig kan tiden være moden for en økt satsing på infrastruktur, en nødvendighet for å rigge regionen for framtida. Praktisk talt all aktivitet vil tjene på robust infrastruktur. En forsterket satsing på havet vil være i tråd med Regjeringens nasjonale og internasjonale ambisjoner. Det meste i nord er som kjent hav. 

Så hvordan kan vi nå ta lederskap og revitalisere nordområdesatsingen? Her kommer regionreformen betimelig inn, den gir en åpning for økt regional påvirkning og lederskap. Derfor bør vi gripe muligheten og sette i gang et arbeid som gir regionen en tydelig lederrolle i utviklingen av Nord-Norge og nordområdene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer