Fylkeslogikken gjennomsyrer det aller meste i Nordland.

Flere fremtredende politikere og samfunnsdebattanter har pekt på de tre fylkeslederne i Nordland, Troms, og Finnmark – alle fra Arbeiderpartiet – som årsak til at det ikke er blitt fart i regionreformen i Nord-Norge. Det er særlig folk med tilhørighet i Høyre (bl.a. Svein Ludvigsen) og Fremskrittspartiet (bl.a. Øyvind Korsberg) som holder på teorien om at friksjonen i regionreformen nordpå langt på vei må tilskrives at de tre arbeiderpartitoppene Sjåstad, Norvoll og Myrseth, har sviktet.

Nå er det åpenbart at disse tre har et stort politisk ansvar med å ta initiativ, peke på mulige farbare veier – og sørge for forankring. Men å forklare den betydelige friksjonen i regionreformen i landsdelen med at disse tre politiske lederne ikke har gjort jobben sin, er særdeles grunn analyse – og kan knapt forstås på annen måte enn ut fra en politisk-taktisk logikk der det gjelder å plassere politisk skyld og ansvar på politiske konkurrenter.

Det er blant annet en analyse som grovt undervurderer (eller kanskje heller; bevisst soper under teppet) den meget sterke motstanden – særlig i Finnmark og Nordland – mot å rokke med fylkesgrensene, og viktig; denne motstanden vil man finne innenfor alle politiske partier, slett ikke bare i Arbeiderpartiet,  – og i de fleste lag av befolkningen! Når Høyrefolk i Troms peker på de tre fylkestoppene i AP som årsak til tilstanden, er det naturlige spørsmålet; hvor sterk oppslutning har tanken om en eller to nordnorske storregioner hos deres partikollegaer i Finnmark og Nordland?

Opplever man for eksempel Finnmark Høyres Frank Bakke Jensen som en varm forsvarer av sammenslåing av Finnmark med Troms eller også med Nordland? Det har i så fall gått undertegnede hus forbi. Og hva med Høyres folk i Nordland; finnes det noen der som står på barrikadene for å oppheve dagens fylkesgrenser?

Kunne det for eksempel være min gode venn, Ivar Kristiansen, en av de uten tvil mest innflytelsesrike Høyre-aktører i Nordland - og over flere tiår? Nei, slett ikke, og fra min utkikkspost ser jeg altså ikke en eneste fremskutt Høyrepolitiker i Nordland som går i krigen for at Nordland skal slås sammen med andre fylker.

Hva da med Frp? Øyvind Korsberg fra Frp er blant dem som har vært mest «høy og mørk» i utpekingen av de tre AP-toppene som «skurkene» i fortellingen om hvorfor regionreformen i nord ligger i dødvannet. Men hva med hans egne fremskutte folk i Nordland, står de på barrikadene for at fylket bør slås sammen med andre? Overhodet ikke!

Ta for eksempel den mest profilerte Frp-politiker fra Nordland akkurat nå, Tom Kato Karlsen, han som i forrige uke fra sin posisjon som statssekretær i Samferdselsdepartementet rykket ut i den såkalte PCI-saken med særdeles kraftige angrep på Tromsø og Universitetssykehuset – og som i den forbindelse uttalte, at denne saken illustrerer hvor viktig det er å beholde Nordland som eget fylke.

Det kritikerne av de tre AP-lederne i nord ikke forstår eller vil forstå, er hvor fantastisk sterkt fylkestanken og fylkeslogikken står i Finnmark – og i særdeleshet i Nordland. I Nordland – og særlig i Bodø - fremstår fylket som det grunnleggende forsvarsverket mot alt og alle utenfor, og særlig mot fiendens hovedkvarter; byen Tromsø. Fylkeslogikken gjennomsyrer derfor det aller meste i Nordland.

Det gjelder også «folk flest»: river man en gjennomsnittlig Bodø-borger ut av sin dype søvn midt på natta, kan man regne med at vedkommende søvndrukken først lirer av seg at Nordland har 241.906 innbyggere, og at det er nøyaktig 77.576 flere enn Troms sine 164.330 innbyggere. Er det en ekte Bodøværing man har purret, vil vedkommende også umiddelbart komme med kravlisten over hva dette «enorme» befolkningsovertaket  må ha som konsekvens i kampen med Tromsø om lokalisering av ulike funksjoner. Og før vedkommende igjen faller i dyp søvn, erstattes «amen» med «Rør ikke fylkesgrensene!». 

Derfor, når Myrseth, Sjåstad, og Norvoll ikke lykkes med å flytte på fylkesgrensene nordpå, så avspeiler det at jobben de har stått overfor kan sammenliknes med det å skulle flytte på kirkegårder: man får overhodet ingen hjelp av de som ligger der! Det er derfor ingen dristig påstand, at om de tre fylkene i dag var ledet av tre Høyre-politikere, eller tre FrP-politikere, så ville det ikke gjort noen forskjell på utfallet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
250

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
31