Foto: Oddgeir Isaksen, iFinnmark

Regionreformens fall

Vær nå endelig ikke så freidig å legge skylden på fylkestinget i Finnmark. De har ingenting med denne kanonfadesen og gjøre.

Styrende myndigheter har altså med sin totalt misforståtte handlemåte pulverisert enn god tanke til å bli en nær sagt grenseløs og ødeleggende konflikt. Snart finnes det bare tapere.

I dag har jeg en god dag, tross alt, fordi dagens regjering viste sitt sanne jeg – og den sorte skygge viste seg fram igjen.

Jeg har ett barn som kjører motocross og ett barn som har spilt fotball. Jeg har vært og er trener for begge to. Mitt beste råd til dem begge har vært: Aldri trekk dere, når dere har bestemt dere – da kommer skadene. Fullfør svingen når du har begynt!

Nå er det for sent, ulykken har skjedd og skadene er relativt store.

Ny regionstruktur og kommunestruktur ble jeg kjent med som konstituert rådmann i Porsanger kommune. For de som kjenner meg – så tror jeg de fleste er enige om at jeg stort sett er fremoverlent i de fleste sammenhenger. Noen vil sikkert si om mulig for fremoverlent.

Jeg leste meg opp på det som fantes av forarbeid, utkast til planer og søkte meg opp til mulige overføringsområder. Jeg var fortsatt svært fremoverlent da første møte i Skaidi ble utført (Fylkesmannen ledet an).

Det passer seg i denne sammenhengen å si at jeg i det videre kun utgir mine svært private betraktninger, og de må på ingen måte veksles inn til å bli Porsanger kommune sin mening. Til det er respekten for de folkevalgte i Porsanger kommune altfor dyrebar. En lei nakkeskade har også satt meg utenfor arbeidslivet i en lengre periode.

Nåvel, fremdeles fremoverlent og svært positiv til både kommunereform og regionreform. Jeg avslutter i denne sammenheng debatten om kommunereform, fordi dette ikke er tematikk i dagens utfordringsbilde.

I kontekst og i mine svært private betraktninger lyder ord som robust, bærekraftig og utviklende som søt musikk. Jeg kan høre disse ordene til nesten enhver melodi og liker dem. De blir Evergreens i alle årets årstider.

Jeg så altså for meg fire flotte nye regioner (Nord-Norge, Midt-Norge, Sør- og Øst-Norge), med stort potensiale for overføringsoppgaver, ja til og med nære bekjente sine bekymringer om fiskeriforvaltning skulle vi få plass til i den nye region Nord-Norge. Jeg var på mange måte i rosenrød idyll og nydelige rytmer spant til ordene robust, bærekraftig og utviklende.

Så kommer blåmandags morra og musikken stilner, det smeller så høyt at de fineste ord blir til en utstemt gammel fele. Jeg rykker til og prøver å holde ulydene ute, men de er så intense at jeg holder på å bli fullstendig tøvete.

Regionreformen blir til et puslete makkverk, hvor robust, bærekraft og utviklende veksles inn i mistillit, dårskap og en grusom endring av våre nedarvede og gode demokratiske regler.

Jeg ser en feighet av nye dimensjoner kommer til syne – hvor styrende myndigheter rygger og ikke vil være med på sitt eget spill, ja – rett og slett er feige og redde for å utvikle så kraftige regioner. Tro meg på dette – jeg mener jeg vet hva jeg snakker om.

Ja, tenke seg en nedgang i antall departementer og direktorater. Jeg så den komme, og jeg prøvde å si ifra. Flere ganger.

Som dere alle burde være kjent med at det i all hovedsak finnes det 3 typer makt: Politisk makt, økonomisk makt og selvfølgelig også ideologisk makt. Makt kan utøves direkte i tvangs- og beslutningssituasjoner og også indirekte gjennom symboler, institusjoner og sosiale strukturer.

Makt er dermed evnen til å nå et mål, og dermed skape en virkning.

I dette helt utrolige spillet om makt har vi vært vitne til alle dimensjoner. Spol tilbake og du vil se!

Alle fire sammenhenger og ulike dimensjoner av makt. Direkte makt som utøves på beslutningsarenaen. Indirekte makt som berører adgangen til beslutningsarenaen. Bevissthetskontrollerende makt eller usynlig kontroll. Og til slutt institusjonell makt eller med andre ord – Rammeverket.

Det siste så vi vel rundt klokken to den 21.6.2018.

Man turte altså ikke å lage regionen som ville ha ført ett Nord Norge i førersete. Ja, med å opprette denne regionen kunne man såvel behold dagens fylkesnavn, utviklet kraftfulle regionsenter både her i Finnmark, såvel som i Troms og Nordland. Underlagt ett felles regionstyre ville dette vært både gull- og platinaplate på en og samme tid. Ett vinnerlag kunne tatt form.

Men, neida – her kjøres hele greia rett i grøfta. Saken utvikler seg til at dagens Finnmark vil være taper i alle deler av maktstrukturene.

Å vær nå endelig ikke så freidig å legg skylden på fylkesstyret i Finnmark. De har ingenting med denne kanonfadesen og gjøre. Skaden var allerede skjedd. Jeg må nesten si som mine ungdommer – den ble herpa!

Nå er skaden allerede så stor at det vi vil se i neste fase er og vil bli internt sentraliserende for hele landsdelen - og verst i så måte for Finnmark. Vedtaket, som det nå ligger, ofrer fylkets rett til nærhet til beslutningene. For Troms og Nordland – ja så er det status Q – og med tillegg, et forverret naboskap. Det er smått utrolig.

Jeg er så lei meg for dette at jeg har mest lyst å legge meg ned og grine. Styrende myndigheter har altså med sin totalt misforståtte handlemåte pulverisert enn god tanke til å bli en nær sagt grenseløs og ødeleggende konflikt. Snart finnes det bare tapere.

En siste gang: Stans nå denne feilslåtte og ødeleggende prosessen! La nå de fylkene som vil slå seg sammen.

La oss her i Nord-Norge prøve å finne sammen i lag, se om det gagner både oss og landsdelen og ikke minst gi oss respekt. Skulle vi ikke lykkes med det - ja, da kan vi om mulig takke oss selv.

Tilslutt gjenstår det bare å ønske alle finnmarksvenner en god helg fra 70 grader nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse