Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen besøker Cyberforsvaret og Jørstadmoen / The Det er nesten fascinerende å beskue et forsvars-Norge der politikerne og de fagmilitære i en av forsvarsgrenene ser ut til å befinne seg på hver sine planeter, skriver Oddvar Nygård. Her er forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på besøk hos cyberforsvaret på Jørstadmoen. Foto: Anette Ask, Forsvaret     

Regjeringen neglisjerer de fagmilitære

At en så dyptgripende splittelse skulle utvikle seg i en periode med en Høyre-ledet regjering, er mer enn oppsiktsvekkende.

Det blir helt feil å si at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og Hærens ledelse går i utakt. Sannheten er at de er på full kollisjonskurs med hverandre. I høy fart.

Bakgrunnen er følgende: 5. januar i år sendte forsvarssjefen en bestilling til Hærstaben og ba om en faglig utredning vedrørende to saker: Fremtiden for 2. bataljon på Skjold og spørsmålet om dedikert helikopterstøtte til Hæren i indre Troms. Bestillingen kom som en følge av at Stortinget hadde pålagt regjeringen en gjennomgang av disse problemstillingene, der også forskjellige alternativer skulle kostnadsberegnes. Dette skulle danne grunnlag for den politiske behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Bare fem dager senere, 10. januar, var utredningen klar og ble oversendt forsvarssjefen. Kort tid etter ble den presentert for politisk og militær ledelse i Forsvarsdepartementet; forsvarsministeren og forsvarsstaben.

Nå er revidert nasjonalbudsjett til sluttbehandling i Stortinget. Nordlys har fått tilgang til de ovennevnte utredningene. Og kan slå fast at ingenting av det hærstaben konkluderte med og ingen av de svært veldokumenterte anbefalingene fra de fagmilitære, har blitt tatt hensyn til av regjeringen. Forsvarsministeren og resten av regjeringskollegiet har valgt fullstendig å neglisjere de fagmilitære konklusjonene og rådene.

Når det gjelder 2. bataljon på Skjold, som har gjort seg bemerket som en meget effektiv, operativ kampavdeling, har hærstaben utredet tre alternativer.

At bataljonen omgjøres til en mobiliseringsavdeling som det vil ta ti dager å klargjøre for innsats (alternativ 0). På dette punktet avviser hærstaben Landmaktutredningens oppfatning om at bataljonen kan mobiliseres på 48 timer, som urealistisk.

At bataljonen fortsetter som før, med høy oppsetningsgrad, som innebærer at 90 prosent av styrken er samlet og til enhver tid klar til øyeblikkelig innsats (alternativ 1).

Og som tredje alternativ at bataljonen skal ha minst to kompanistridsgrupper klar til innsats. Det siste innebærer at bataljonen har en oppsetningsgrad på 47 prosent av personellet. Et oppsett som flere av stortingspartiene har etterspurt (alternativ 2).

Hærstaben har vurdert de tre alternativene ut fra evner og kapasiteter, reaksjonsevne, tilgjengelighet, deployerbarhet og utholdenhet. Konklusjonen er at hærstaben anbefaler alternativ 1. «Dette fremstår som det klart beste alternativet vurdert i forhold til operativ evne. (-) Alternativ 1 gir også best, og trolig eneste realistiske, forutsetning for å etterfylle Hærens og HVs styrkestruktur».

«Alternativ 2 fremstår som en akseptabel løsning og gir også vesentlig bedre operativ evne enn alternativ 0. (-) Alternativ 0 vurderes ikke som en relevant og akseptabel løsning i forhold til operative krav, klartider og operativt planverk».

Hvilket alternativ har så regjeringen, etter å ha mottatt denne utredningen, bestemt seg for? Alternativ 0.

Stortinget ba som nevnt også om hærstabens syn på helikopterstøtte til Hæren. Hærstaben skriver: «Landmaktens behov for dedikert helikopterstøtte er økende. Det er flere sentrale utviklingstrekk som understøtter dette. Sikkerhetspolitisk situasjon, topografiske og geografiske forhold i nord, reduksjon i klartider, krav til økt reaksjonsevne, og behov for taktisk mobilitet er økende – ikke synkende. Mekanisering av hærstrukturen reduserer ikke behovet for helikopterstøtte. Snarere tvert om: det øker behovet….».

Forsvarsdepartementet har lenge påstått at sivile helikoptre kunne leies inn for å understøtte landmakten. Det synet deler ikke hærstaben. «Sivile helikoptre kan ikke nyttes i annet enn eget kontrollert område. I (krise og) krig, dvs. ikke lenger frem enn Hærens bakre logistikkområde/LOG-base». (-) «Sivile helikoptre har helt andre spesifikasjoner enn militære helikoptre og har ingen forutsetning for å operere i et stridsmiljø normalt for landoperasjoner».

«Helikopterstrukturen må kunne støtte Hæren og Heimevernet i hele oppgavespekteret». (-) Hæren vil i tillegg fremheve Sjef FOHs operative behov for rask utplassering av sensorer, ildledere og K2-noder (kommando- og kontrollpunkter, mobile sambandspunkter, journ. anm.), der helikopterstøtte er en avgjørende ressurs». (-) Det vil ikke være mulig å drive etterforsyning av styrker som er isolerte og svært problematisk å ha en troverdig sanitetsevakuering som berger liv uten tilgjengelige helikopterressurser.» (-) «Dagens operative krav med tilhørende ressurssetting er et absolutt minimum for å kunne imøtekomme Hærens operative behov for medisinsk evakuering».

Om ei lik fordeling med 9 Bell 412-maskiner på Bardufoss og 9 til Rygge, pluss anskaffelse av ekstra Bell 412, skriver Hærstaben: «Alternativet støtter Hærens behov i begrenset grad, men oppfyller ikke operative behov som hurtighet og evne til tidlig innsetting av sensorer». Alternativet med 12 maskiner på Bardufoss og seks på Rygge, kommenteres slik: «Alternativet støtter Hærens behov og operative krav. 12 skrog er et minimum, men ønskelig er 15, da man normalt regner at ca. 1/3 av maskinparken er utilgjengelig pga. vedlikehold». Regjeringens respons på dette ble: Tre helikoptre til Bardufoss, 15 til Rygge.

Det er nesten fascinerende å beskue et forsvars-Norge der politikerne og de fagmilitære i en av forsvarsgrenene ser ut til å befinne seg på hver sine planeter. At en så dyptgripende splittelse skulle utvikle seg i en periode med en Høyre-ledet regjering, er mer enn oppsiktsvekkende.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse