Vi leser fra tid til annen leserinnlegg fra folk som mener samene ikke er urfolk,

Samene i Norge har status som urfolk. Det gir storsamfunnet et spesielt ansvar. Det ansvaret tar myndighetene.Vi leser fra tid til annen leserinnlegg fra folk som mener samene ikke er urfolk, eller som argumenterer mot at storsamfunnet skal ta spesielle hensyn til urfolks rettigheter.

Blant dem er Kjell B. Mortensen og Karl-Wilhelm Sirkka som i nordnorsk debatt blant annet har skrevet innlegg med overskriften “Velmenende politisk synsing om urfolk styrker Sametinget”.

Jeg ønsker ikke å gå inn på hver eneste påstand de kommer med. Det er godt kjent at de er motstandere av Sametinget, mot at samene skal ha dagens politiske dialog med myndighetene og at de er skeptiske til at samenes rettigheter som urfolk skal tas hensyn til slik vi gjør i dag.

Storsamfunnets politikk overfor urbefolkningen er noe som er vokst frem over tid, og ikke noe som konstrueres i et departement. Jeg vil derfor understreke at det er politikerne som har ansvaret for regjeringens og Stortingets samepolitikk, ikke embetsverket.

Den urfolkspolitikken Norge fører i dag hviler på to viktige pilarer:

Norges lover, inkludert Grunnloven, og ILO-konvensjonen. I Grunnloven § 108 heter det at statlige myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Et bredt stortingsflertall har blitt enige om at samisk kultur skal ha et vern, at samene selv skal kunne arbeide for å holde kulturen i hevd og at staten skal sørge for rammene for dette arbeidet.

Det har staten blant annet gjort gjennom å opprette Sametinget. Høyre og Fremskrittspartiet har i regjeringsplattformen slått fast at det er et uttalt mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Regjeringen vil derfor bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen. Den andre pilaren er ILO-konvensjon 169. Det er en internasjonal konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som ble ratifisert av Stortinget i juni 1990.

Begge pilarene slår fast at samene er anerkjent som urfolk i Norge. Stortinget la det til grunn da ILO-konvensjonen ble ratifisert, ILO-organene har lagt det til grunn i sin praksis og ulike FN-komiteer har gjort det klart gjennom sine uttalelser. Dette er også slått fast i Høyesterett, blant annet i Selbudommen fra 2001: “Det er ikke tvilsomt at samene etter denne definisjonen har status som urfolk i Norge”.

Vi lever i et demokrati, og alle har rett til å ha sine egne meninger om minoritetspolitikken som vekslende regjeringen har ført de siste tiårene. Men dessverre opplever vi noen ganger at kritikere “tar mannen, ikke ballen” i samespørsmål. Jeg er redd for at det kan bidra til mistenkeliggjøring av samer og samepolitiske spørsmål.

Det kan også virke som noen misforstår hva konsultasjonsavtalen med Sametinget egentlig innebærer. Det er en viktig ordning for at samiske synspunkt skal komme frem før beslutninger tas. Men det er regjeringens ansvar å fatte beslutninger, og dermed sørge for de er basert på en helhetlig vurdering.

Det overordnede målet for samepolitikken er å legge til rette for en levende samisk kultur i alle deler av samfunnet. Samisk kultur skal ikke være noe som vi bare møter på museum og i historiebøker. Vår bakgrunn er viktig for de fleste av oss. Mitt ønske er at samer i by og bygd – med ulik utdannelse og ulike yrker – skal være stolte av sin samiske bakgrunn. Det vil bidra til å bygge et rausere og mer mangfoldig samfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

SV har foreslått at Stortinget skal nedsette en granskingskommisjon som skal være en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk. Etter at forslaget ble lansert har vi fått mye støtte, men også mange spørsmål.

0
9

EØS-avtalen tilrettelegg no for privatisering av offentlege tenester og kortsiktig vinning. Fellesskapet vert skadelidande.

0
149