Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram.

Spesielt i den tida vi nå går inn i nå opplever mange i Nord-Norge og distriktsnorge forøvrig hva det vil si å ha et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Det dreier seg om 8 milliarder i Troms, nærmere 20 milliarder i Nord-Norge samlet, og mellom 50 og 80 milliarder i landet som helhet. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram. Rasutfordringene er og noe vi alle har friskt i minne fra årets vinter, der det er anslått av Statens vegvesen å koste 5,4 milliarder å rassikre fylkesveiene i Troms med middels og høy rissiko.

Selvfølgelig og heldigvis er det gode fylkesveier også, blant de 3000 km fylkesvei i Troms som jeg kjenner best. Men etterslepet hos oss er altså på 8 milliarder for å få alle opp på en akseptabel standard, som gjør at næringstransporter kommer fram, at folk kommer seg på arbeid, unger på skolen, kort sagt at vi skal kunne leve de livene vi lever, og vil leve i hele fylket.

Etterslepet handler og om at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen type trafikk, men og flere ti års nedprioritering fra nasjonale myndigheter. Der Storting og regjering over lang tid ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i distrikts-Norge skal kunne finne sted. Det kan godt kalles den norske samferdselshistoriens største unnlatelsessynd begått av mange, der ulike Storting, regjeringer, fylkesting og Statens Vegvesen nok må ta sin del ansvaret. Det er som kjent Regjering og Storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Så blir spørsmålet om unlatelsessyndene gjentas de neste 12 årene i NTP, eller om vi kommer til å oppleve et løft.

I regjeringens forslag til NTP 2018-2029 tar man ikke tak i utfordringen man fikk fra transportetatene, fylkeskommunene, næringsliv og andre om å få på plass et nasjonalt program for å løse etterslepsutfordringene på fylkesveiene i Norge. Man velger å legge ambisjonene på samme nåvå som i dag i. Det betyr at det vil ta nærmere 40 år å løse vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i landet, det kan knapt kalles noe løft. ! Det vil hver enkelt av oss merke, det vil begrense mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det vil først og fremst redusere nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesveg, Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms. De fleste næringstransporter uavhengig av næring trenger et frammtidsrettet fylkesvegnett i hele landet, i hele fylket, det blir desverre ikke resultatet av Regjeringens NTP forslag for 2018-2029.

Regjeringen foreslår i sitt NTP 2018-2029 forslag å sette av 12 milliarder til rassikring på fylkesvegene, der den største delen skal komme i siste del av perioden. Faktisk vil det den første del av NTP perioden ikke være noen økning til rassikring på fylkesvegene sammenlignet med i dag, og det kaller noen for et rasløft ! Behovet i Troms er 5,4 milliarder og regjeringens forslag vil anslagsvis bety 1,2 milliarder til Troms. NTP 2018-2029 er totalt på knappe 1000 milliarder, der ca 400 milliarder går til jernbane hovedsaklig i sør. Jeg syns det er fint med jernbane i sør, men da holder det ikke med 12 milliarder til rassikring på fylkesveg i nord og vest og 40 år for å løse etterslepet på fylkesvegene.

Er det ikke noe bra i NTP fra regjeringen? Joda, det er viktig å nødvendig at E6 Kvænangsfjellet ligger inne, at E10 Hålogalandsveien er inne (selv om viktige deler ikke er med). Det er og bra at andre enkeltprosjekter har oppstart/videreføres på riksvegsida, selv om mye skyves ut i tid. Det er og positivt at man skal gjøre et oppdatert kostnadsanslag på jernbaneutbygging i nord. Og det er bra at bymiljøavtale vil kunne la seg realisere for byområde Tromsø. Men for å si det enkelt; Til de som nå måtte tro at sittende regjering nå har foreslått et kjempeløft for å løse rasutfordringer og etterslep på fylkesvegnettet i Troms, Nord-Norge og distriktsnorge forøvrig, er det bare en ting å si; dere kommer desverre til å bli skuffet om dette skulle bli gjeldende samferdselspolitikk for de neste 12 årene i Norge. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

0
101

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

2
22