Enkelte peker på at grunnen til de store tapene av reinsdyr til rovdyr er et for høyt reintall. Det er lenge siden reintallet har vært så lavt.

Den siste tiden har reineiere fylt sosiale medier med bilder av drepte reinkalver, for å vise hverdagen i kalvingsområder. Videre kan man se klipp av en mengde ørn som flyr over de ulike flokkene.

Debatten har vært preget av høy temperatur, der man merker en viss avstand mellom de som fronter vern av rovdyr og de som fronter beitenæringene. Jeg forstår frustrasjonen fra reineierne, og skjønner at reineierne ønsker strakstiltak mot rovdyr. Men det er et par momenter som blir utelukket i debatten, som bør føre til økt dialog mellom reinbeitenæringen og de som forvalter rovdyr.

Konsekvensene av tapt areal 

En av de store kjepphestene i reindriften er arealinngrep i form av ulike utbygginger, være seg for eksempel vei, hyttefelt eller kraftlinjeutbygginger. Det alle de ulike arealinngrepene har til felles er at de har store konsekvenser for reindriften. Det er ikke bare snakk om den direkte konsekvensen av at det blir bygd noe på reindriftens beiteareal, men det er flere indirekte konsekvenser som virker inn på den daglige driften. Indirekte konsekvens av hyttefelt eller vei, er økt aktivitet i områdene og rundt områdene, noe som fører til at reinen unngår disse områdene i mye større grad enn hva man skulle tru, en annen indirekte konsekvens er at rovdyr i større grad må trekke inn i reinbeiteområder. Dette er bare noen eksempler på konsekvensene av utbygging, men poenget her er å belyse hvilken felles utfordring utbygging harr for reindriften og for de som forvalter rovdyr.

Man må i større grad bli flinkere i ulike utbyggingssaker til å vurdere konsekvensene og ikke minst de indirekte konsekvensene av de ulike utbyggingene, for de har kraftige konsekvenser for reindriftsnæringen, og den har mest sannsynlig kraftige konsekvenser for rovdyrenes aktivitet. Konsekvensene man ser i reindriften er at reinsdyr og rovdyr i større grad må oppholde seg på samme områder, men man ser også i enkelte tilfeller endret atferd på reinflokken, der atferden ikke er ønskelig fra reindriftssamenes side. Jeg er sikker på at man kan spore den samme atferdsendringen når det kommer til rovdyr. Dyr som har store territorielle revir, må konkurrere om plassen. Det man har sett de senere år er en klar atferdsendring hos ørna. Den har blitt mer aggressiv i uttak av rein. Vi ser også at havørna har blitt mer aktiv i jakt på reinsdyr. Grunnen til det er vanskelig å vite, men endringer av økosystemet i fjordene kan være en årsak.

Klimaendringer

Klimaendringer er en annen felles utfordring, det er ikke bare vær og vind som endrer seg, men man ser fremvekst av nye planter og det er registrert fremmede dyre- og innsektarter i Arktis. Klimaendringer som et globalt fenomen er noe som det er vanskelig å gjøre noe med lokalt, men man kan belyse konsekvensene av klimaendringer og på hvilken måte klimaendringer endrer atferd hos rovdyr, og om dette medfører økt konkurranse fra nye arter. Reindriften har vist seg svært tilpasningsdyktig, ikke bare i dag, men også gjennom historien. Men det går en grense for hvor mye reindriftsnæringen kan tilpasse seg.

Disse felles utfordringene kan bidra til at man får en dialog mellom reindriftsnæringen og de som forvalter rovdyr, for per i dag er den nærmest ikke eksisterende. Jeg etterlyser dialog og forhandlinger som fører til løsninger som ikke bare skader den ene parten, slik tilfellet er i dag.

Forpliktelsene må fremme dialog og samarbeid

For at en slik dialog skal være mulig, må partene være likestilt under forhandlinger, og man må være villige til å lytte og benytte seg av kunnskapen til de ulike partene. Norge som stat må innse forpliktelsene, der staten må ivareta reindriftsnæringen og den samiske kulturen (saken til Jovsset Ante Sara handler om at Norge ikke har klart dette), men staten er også forpliktet til å verne om rovdyrene gjennom Bernkonvensjonen. Skal man oppnå forpliktelsene må staten fremme dialog og samarbeid, eller så frykter jeg at man vil få lignende saker i rettssystemet som Jovsset Ante saken.

Det er enkelte som peker på at grunnen til de store tapene av reinsdyr til rovdyr er et for høyt reintall. Det er lenge siden reintallet har vært så lavt, og dagens regjering har skrytt av reduksjonen som har skjedd. Med den informasjonen jeg har i dag, og med de konsekvensene rovdyrene påfører reindrifta, så må antallet rovdyr kraftig reduseres. Dette er en kraftig påstand, men det blir gjerne slik når det ikke er samarbeid og dialog og når jeg vet at alle tapene mine som reineier ikke kommer til å bli kompensert. Jeg ser ikke hvilke andre tiltak som kan redusere eller kompensere tapene. Jeg er heller ikke imot all utvikling, men utbygginger må konsekvensutredes ordentlig, der man bruker informasjonen og kunnskapen til de ulike partene i utredningsarbeidet. Med alt av informasjon på bordet under forhandlinger eller utredninger, så er det mulig å komme frem til løsninger som ikke bare går utover den ene parten. For en enkeltperson er det vanskelig å tvinge gjennom samarbeid, fordi de ulike grepene strekker seg over ulike forvaltningsnivåer, fra kommune-, fylkes- og ministernivå. Men i denne saken savner jeg tydelig lederskap fra klima- og miljøvernministeren, for å finne løsninger i rovdyrproblematikken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96