Advokat Oddmund Enoksen er i Nordlys 15.02 bekymret for at reindriftsamer er ”gratispassasjer på andres bekostning”. Han viser til professorale innvendinger mot statens reindriftspolitikk og mener at både Øyvind Ravna og jeg ”henger ut statens advokat”. Poenget med min kronikk i Nordlys 01.02 var at det er staten som henger ut seg selv ved å anke en dom i tingretten som staten tapte. Saken handlet faktisk om at regjeringsadvokaten gikk til sak mot en 24 årig reineier for å tvinge han til å redusere sin flokk fra 116 til 75 dyr. Folk flest skjønner at dette handler om mye mere enn 41 rein og mitt poeng var at det er statens kontroll med den samiske reindriften som nå står på spill.

For Enoksen er dette en kurant sak; Stortinget har vedtatt tvangstiltakene og de må følges. Nå er det imidlertid slik at Stortinget har vedtatt så mangt gjennom årene når det gjelder forholdet til det samiske folk og ikke alle vedtak har vært av det gode. Fornorskningsprosjektet ble fremmet og finansiert av det samme enstemmige Storting gjennom hundre år, begrunnet med Enoksens behov for et ”sivilisert samfunn”. På samme vis har reindriften vært gjenstand for tallrike grep som skulle ivareta en rekke hensyn – bare ikke reindriftens. Enten det handlet om utenrikspolitikk, landbruksinteresser eller miljøvern, så har staten på ulike vis forsøkt å omskape reindriften i samsvar med sine behov. Resultatet har vært at reindriftens egne institusjoner systematisk er brutt ned over tid og kunnskaper, sedvaner og rettsoppfatninger er stemplet som irrelevante. Denne fornorskningspolitikken skjer samtidig med at Norge slutter seg til internasjonale menneskerettskonvensjoner og Stortinget vedtar en grunnlovsparagraf som skal beskytte samisk kultur og livsform.

På lik linje med jordbrukets eller nasjonsbyggingens tidsalder, er det ”samfunnets behov” som legitimerer dagens reindriftspolitiske tiltak. På samme vis som fjordfiskerne må vike plass for internasjonal kapital, foregår det nå en kamp om tilgangen på reindriftens ressursgrunnlag. Reindriftssamenes tilstedeværelse utgjør en Arctic Frontier som skaper problemer både for næringsaktører og politikere fra mange land. Samtidig som media presenterer oppslag om bakstreverske reineiere som stopper gruver, vindkraft, hytter, veier, tuneller dvs. all ”samfunnsutvikling”, så forsterkes myndighetenes behov for kontroll over reindriften. Derfor må Jovsset Ánte for retten og derfor må regjeringsadvokaten ta på seg den utakknemlige oppgaven med å prosedere over 41 rein.

Mye kunne vært sagt om Enoksens lettbeinte omgang med fakta i denne konkrete saken. Som advokater flest er også han avhengig av ”alternative fakta”. Men det er altså ikke slik at den tiltalte har handlet på tvers av sine siida-feller. Eller at han har ”posisjonert” seg i forhold til tvangsreduksjonen. Eller at Sametinget og NRL har gått i mot å skjerme små reineiere. Eller at han bidrar til ”overbeite”. Slike påstander reflekterer bare den skjebne som er blitt reindriften til del i dagens norske samfunn – en skjebne som er dokumentert gjennom omfattende forskning. Den er blitt en  prügelknabe som hindrer all moderne utvikling – slik den har vært siden den statlige regulering tok til på midten av 1800-tallet. Selvfølgelig har reindriften utfordringer, men de er en refleks av forvaltningens egne problemer. Selv Riksrevisjonen har påpekt en ”feilslått reindriftspolitikk” som årsak til dagens konflikter. Istedenfor å gripe til lettkjøpte overskrifter og nasjonale ryggmargsreflekser, kunne man se seg rundt etter løsninger som ikke bare handlet om forbud og påbud. ”Det er ingen farbar veg i et sivilisert samfunn” for å bruke Enoksens egen formulering. Den norske stat burde også kunne utvikle tilbud  ovenfor reindriften som er i samsvar med internasjonale menneskerettigheter, økologisk fornuft og almen politisk anstendighet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Utviklingen av Tromsø er inne i en skjebnetid. Det krever en debatt som handler om mer enn hvor mange bompengestasjoner vi skal ha – eller hvor høy drivstoffavgiften bør være.

7
123

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

4
34