Kritikken, som har sin bakgrunn våre betraktninger om reindriftslovens regler om reintallsreduksjon og praktiseringen av disse, samt en dom i Indre Finnmark tingrett hvor det ble slått fast at et vedtak om reintallsreduksjon er ugyldig, blir framsatt av Oddmund Enoksen. Han synes å mene at formålet med kronikkene har vært å kritisere statens prosessfullmektige i saken. Selv om det nok kan være grunnlag for en slik kritikk, burde det være lett å se at formålet ikke er å sette spørsmål ved regjeringsadvokaten eller hans representant i saken. I min kronikk gjennomgås reindriftslovens regler om reintallsreduksjon i et historisk perspektiv hvor det synliggjøres at 2007-loven har de strengeste reglene for reintallsreduksjon noen sinne vedtatt.

Formålet med kronikken er dermed å få frem det paradoksale i at Norge i dag har strengere regler for reintallsreduksjon enn det landet hadde tidlig på 1900-tallet da fornorskning var offisiell politikk og reindrift ble betraktet som en historisk overlevning som burde avvikles til fordel for jordbruk og andre mer ”siviliserte” levemåter. I dag er fornorskningen forlengst et tilbakelagt stadium i norsk politikk, noe vårt Storting har erkjent ved å vedta en grunnlovsparagraf som beskytter samisk kultur, språk og levemåte.

At jeg har valgt å illustrere dette med tvisten mellom Jovsset Ánte Sara og staten skyldes ikke et ønske om å angripe regjeringsadvokaten, men at saken nettopp er godt egnet til å illustrere dette paradokset.

Enoksen fortsetter med å anføre at min kollega og jeg lever i en egen verden der staten er skurken og reindriftsutøveren et uskyldig offer. I kritikken vegrer han seg heller ikke for å nytte faktafeil slik som at Sametinget og reindriftsnæringa sjøl, sitat: ”gikk imot at Reindrifts­loven i 2007 skulle unnta reineiere med reintall på 200 eller lavere fra krav om reduksjoner”. I proposisjonen som lå til grunn for loven vil man finne at ”[b]åde Sametinget og NRL går inn for utvalgets modell med å skjerme siidaandeler med lavest reintall”. Motstanden fra samisk hold er for øvrig godt beskrevet i tingrettens dom hvor det bl.a. vises til Sametingets vedtak i plenumssak 59/12. 

Tingretten legger for øvrig til grunn at ”prosessen har nokså liten legitimitet [sett fra den samiske reindriftens synsvinkel” og at den samlet sett ”ikke har den type demokratisk legitimitet” som tilsier at det kan unnlates og gås nærmere inn på ”øvrige momenter i proporsjonalitets vurderingen”. Etter å ha gjort den påkrevde vurderingen, altså om ulempene den som utsettes for inngrepet påføres, står i forhold til samfunnets nytte av det, konkluderes det med at saksøkeren påføres en ”urimelig og individuell byrde”. Inngrepet; reintallsreduksjonen, krenker dermed retten til eiendom i den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 1 art. 1, noe som betyr at vedtaket som legitimerer det er ugyldig.

Både min kollega og jeg lever godt med kritikken fra Enoksen. Verre er det at Jovsset Ánte Sara omtales som sabotør, gratispassasjer og en som opptrer utenfor farbar veg i et sivilisert samfunn. Om Enoksen virkelig har et ønske om å diskreditere den unge reindriftsutøveren, eller om bildebruken skyldes et øyeblikks ubetenksomhet, vites ikke. I det faktum som er lagt til grunn i tingrettens dom, framgår det imidlertid at da Sara overtok siidaandelen var det fortsatt uavklart når reintallsreduksjonen ville bli iverksatt. Videre fremgår det at Sara var kommet inn under reindriftsavtalens ordning med tilskudd for ungdom i etableringsfasen, noe som tilsier at han hadde en forventning om å kunne leve av reindrift og neppe hadde noen planer om å være gratispassasjer.

Norge har ratifisert menneskerettskonvensjoner som forplikter landet til å respektere så vel eiendom som minoriteters og urfolks rett til å utøve sine næringer og kultur. Menneskerettsloven slår fast at om nasjonal lov, slik som reindriftsloven, står i motstrid til reglene i disse konvensjonen, plikter domstolene å forholde seg til konvensjonene. Det har Indre Finnmark tingrett på en forbilledlig måte gjort i saken til Jovsset Ánte Sara. Om man ikke liker det, bør man jobbe for å endre menneskerettsloven framfor å karakterisere reindriftsutøvere og andre i vendinger som ikke hører hjemme i den offentlige debatten. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
218

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
29