Utviklingen av bærekraftige reisemål er nå et hovedanliggende i norsk reiseliv.

I en kommentarartikkel i Nordlys 9. mai stiller journalist Torkil Emberland spørsmål ved Nord-Norges evne til å ta imot den forventede økningen i turistankomster på bærekraftig måte. Emberland reiser også tvil rundt reiselivsnæringens evne til å skape verdier og arbeidsplasser.

Kommentarartikkelen skjemmes innledningsvis av en spekulativ overskrift som vi ikke vil gjenta her. I motsetning til Emberland ønsker vi alle gjester velkommen til Nord-Norge, uavhengig av hudfarge.

Journalisten opererer i tillegg med et sterkt sviktende faktagrunnlag. Når Emberland uten kildehenvisning skriver at Lofoten nærmer seg 1,5 millioner turister mellom april og september, er det uten rot i virkeligheten. Det gjelder uavhengig av om Emberland sikter til perioden april til september eller mai til august.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det registrert 445.000 kommersielle overnattinger i Lofoten i hele 2016. I tallet inngår både yrkesreisende og kurs- og konferansegjester.

Hvis vi forutsetter at campinggjester blir like lenge i Lofoten som hotellgjester - i gjennomsnitt 1,57 døgn – får vi totalt litt over 283.000 turistankomster, inkl. ankomster relatert til yrke og kurs-/konferanse.

Selv medregnet 53.000 cruisepassasjer og de av hurtigrutegjestene som går på land i Lofoten, samt uregistrerte overnattinger gjennom blant annet Airbnb, er det langt frem til Nordlys` anslag på 1,5 millioner turister kun i sommersesongen.

Reiselivet er opptatt av bærekraft

I arbeidet med å utvikle en bærekraftig reiselivsnæring er vi glade for alle innspill. Men: Debatten blir best om den er bygget på fakta.

Utviklingen av bærekraftige reisemål er nå et hovedanliggende i norsk reiseliv. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom den nye reiselivsmeldingen og i Innovasjon Norges nye strategiske retning for norsk reiseliv.

Reiselivsnæringen i Nord-Norge tar også grep. Svalbard har allerede mottatt «Merket for bærekraftig reisemål». Lyngen er på oppløpssiden, og i Tromsø er man i startgropen i dette arbeidet. Mer enn 100 bedrifter i Nord-Norge stiller seg bak arbeidet med å få etablert et Norwegian Center of Expertise (NCE), hvor målet er å utvikle ansvarlig turisme og samarbeid på tvers av næringer, spesielt innenfor reiseliv og sjømat. Tilsvarende arbeid skjer gjennom klyngeprosjektet Innovative Opplevelser. Og gjennom Arena Lønnsomme Vinteropplevelser er det lagt et grunnlag for å kunne gjøre bevisste valg når det gjelder hvilke kundesegmenter man ønsker å tiltrekke seg.

Skaper arbeidsplasser

Emberland stiller i sin kommentar spørsmål ved den sysselsettingsmessige og økonomiske effekten av reiselivsvirksomhet.

Han refererer til en regnskapsgjennomgang som skal vise dårlige driftsmarginer innenfor opplevelsesturismen. I faktagrunnlaget som er brukt i stortingsmeldingen om reiseliv, heter det derimot at den største økningen i verdiskaping i perioden 2001-2015 kom nettopp i opplevelsesnæringen. Verdiskapingsveksten var på hele 227 prosent, mens reiselivsnæringen totalt sett hadde en vekst i verdiskapingen på 133 prosent i samme periode.

Ser man på tilsvarende tall for perioden 2011 til 2015, så hadde opplevelsesnæringen en verdiskapingsvekst på 25 prosent, mens reiselivsnæringen som helhet kunne vise til en vekst på 20 prosent. Kilden til alle disse tallene er Menon Business Economics.

Reiselivsnæringen står for 6,3 prosent av den samlede sysselsettingen i Nord-Norge i 2015. I Tromsø kommune er andelen 7,8 prosent.

Hver enkelt turist som kommer til Nord-Norge, gir lokale inntekter. Gjennomsnittlig forbruk for nordlysturister som besøkte Tromsø-regionen vinteren 2014/2015, var på 2443 kroner. Det viser en undersøkelse som er gjennomført på oppdrag for Arena Lønnsomme Vinteropplevelser.

Skatte- og avgiftsinntekter som skapes av reiselivsomsetning, bidrar til finansiering av nødvendig infrastruktur for de tilreisende. I et «regnskap» over reiselivsnæringens betydning er det derfor viktig å huske at tilbud som utvikles, også er attraktive for lokalbefolkningen og dermed bidrar til å skape bolyst i området.

 

Nord-Norge

Tromsø kommune

Antall sysselsatte

15 008

3 246

Omsetning

16,1 milliarder kroner

3,2 milliarder kroner

Verdiskaping

7,3 milliarder kroner

1,6 milliarder kroner

Fakta om reiselivet i Nord-Norge og Tromsø kommune i 2015

(Kilde SSB og NHO Reiseliv/Reiseliv i Nord)

Det er riktig, som kronikkforfatteren påpeker, at en del av bedriftene sliter med lave lønnsomhetsmarginer, men utviklingen av helårsturisme har bidratt i positiv retning for mange aktører i næringen.

Reiselivet er en satsningsnæring i nord

Reiselivsnæringen er i sterk vekst, men heller ikke her kan man unngå voksesmerter. Sammen med forsknings- og utviklingsmiljøene i landsdelen ønsker næringen å ta styring med utviklingen av et ansvarlig reiseliv som vil skape økt lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser. Gjennom denne veksten vil det skapes grunnlag for investeringer i reiselivsbasert infrastruktur. Samtidig vil økt sysselsetting bidra til å styrke grunnlaget for bosettingen, ikke bare i de nordnorske byene, men også i distriktene.

Med bakgrunn i dette ønsker vi å svare følgende på Emberlands avsluttende spørsmål om hvorvidt regningen for økt reiselivsvekst skal sendes til Petter Stordalen eller innbyggerne i Tromsø kommune: ingen av delene. Tilrettelegging og ansvar for en bærekraftig utvikling av reiselivet i Tromsø er en oppgave som næringen, kommunen og staten vil dele på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15