Illustrasjon: Colourbox

Retorikk er politikk

Listhaugs støttespillere har advart mot å tillegge henne motiver hun ikke har. Kritikken er språkteoretisk interessant. Er det mulig å forstå et utsagn uten å tillegge avsenderen motiver for utsagnet?

Den siste uka har vært dramatisk i norsk politikk. Den startet med et Facebookinnlegg av justisministeren og endte med henne avgang. I Facebookinnlegget hevdet hun at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter foran befolkningens sikkerhet etter at stortingsflertallet stemte mot å frata fremmedkrigere statsborgerskap uten lov og dom. Påstanden fra Listhaug ble knyttet opp mot 22. juli-massakren. Dette førte til mistillit mot justisministeren fra flertallet i Stortinget og hun måtte trekke seg.

Debatten etterpå dreide seg imidlertid om noe helt annet enn statsborgerskapsloven og rettssikkerhet. Den har dreid seg om å tillegge hverandre motiver og at retorikk står i veien for politikk. Listhaugs støttespillere har advart mot å tillegge henne motiver hun ikke har. Kritikken er språkteoretisk interessant. Er det mulig å forstå et utsagn uten å tillegge avsenderen motiver for utsagnet? 

Grunnleggende språkteori sier at det er sammenhengen et utsagn settes inn i, kalt kontekst, som gir utsagnet mening. Aldri ordene alene. Utsagnet «Arbeiderpartiet setter terroristers rettsikkerhet foran befolkningens sikkerhet» er en tolkning av stortingsflertallets vedtak. Snarveien til å frata fremmedkrigeres statsborgerskap gjennom et forvaltningsvedtak i stedet for en langsommere rettsprosess utlegges som å trumfe potensielle terroristers rettsikkerhet foran befolkningen trygghet. Listhaug tillegger altså Arbeiderpartiet motiver som Arbeiderpartiet sier de ikke har. Det er 1-1 i konkurransen om motivplassering. Men det er ikke så rart. Ethvert utsagn, spesielt påstander, må settes inn i en sammenheng for å kunne gi mening. Listhaugs påstand i Facebook-innlegget ville vært meningsløs og helt unødvendig hvis den bare skulle forstås som en nøytral beskrivelse av stortingsvedtaket, som Listhaugs støttespillere hevder.  

Det er nødvendigvis mottakeren av budskapet som setter utsagnet inn i sin kontekst for å forstå det. Det er, like nødvendigvis aldri avsenderens motiver som bestemmer mottakerens forståelse av et utsagn. Avsender og mottaker av et budskap kan ikke lese hverandres motiver med mindre man gjør krav på å være synsk.  Det er derfor alltid avsenderen av budskapet som må sikre seg at konteksten er beskrevet slik at budskapet blir riktig forstått. Et budskap satt inn i feil kontekst skaper misforståelser. Gode kommunikatorer greier dette, med mindre man ikke ønsker at budskapet skal misforståes.

Det var ikke Listhaugs hensikt å koble 22. juli-terroren opp mot påstanden om at Arbeiderpartiet setter terroristers rettssikkerhet foran befolkningens trygghet sier Listhaugs støttespillere. Men spørsmålet er om det er for mye forlangt av en profesjonell kommunikator å kunne forutsi at terroren mot regjeringskvartalet og Utøya fremdeles er en betydelig komponent i Arbeiderpartiets kontekst når terrorisme og befolkningens sikkerhet bringes på bane. Vi kommer derfor ikke utenom spørsmålet om Listhaugs melding på Facebook var et resultat av mangel på profesjonalitet eller ønske om å bli misforstått. Derimot kan man med stor sikkerhet si at det er meningsløst å kritisere Arbeiderpartiet for å tillegge Listhaug motiver hun ikke har. Det er en overforenklet form for sinnelagsetikk (sinnelagsetikk = gode motiver gjør handlingen etisk forsvarlig eller «hensikten helliger midlet»).

Debatten etter Listhaug har også reist spørsmålet om det var unødvendig å reise mistillitsforslag på bakgrunn av retorikk og ikke politikk. Ingressen på NRK’s Debatten forrige torsdag het «Skal politikerne snart begynne å diskutere politikk?», underforstått å slutte med retorikk. Flere regjeringsmedlemmer har hevdet av retorikk ikke må stå i veien for politikk. Men retorikk betyr talekunst eller overtalelseskunst. Det er verd å minne om at språk er det viktigste arbeidsredskapet politikere har i sin yrkesutøvelse. Likevel ser vi at de som har språk som spesialitet skiller mellom politikk og retorikk. Det synes som at man nedgraderer talekunst og overtalelseskunst som viktig i den politiske ordskiftet. Man kan undres om det er et resultat av nettrollene i de sosiale mediers forpøbling av debatten. Er ordskiftet kommet i miskreditt og retorikk blitt forbundet med denne pøblifiseringen? Er det derfor regjeringen er misfornøyd med at en statsråd måtte gå «bare» på grunn av ord på Facebook og ikke ordentlig politikk?  Men disse ordene på Facebook var politikk i andre potens fordi de var retorikk som ble fremført av en politiker i hennes fremste og viktigste politiske kommunikasjonskanal.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse