Er ikke folk i Troms og Nordland i stand til å forvalte egne naturområder, slik innbyggerne sør i landet er? Hvorfor er vi i praksis satt under administrasjon?

Er ikke folk i Troms og Nordland i stand til å forvalte egne naturområder, slik innbyggerne sør i landet er? Hvorfor vil regjeringen tviholde på et regime som i praksis setter de to fylkene under statlig administrasjon? Og - er det ikke på tide å få denne høyst urimelige forskjellsbehandlingen som tema i den kommende valgkampen?

Vi snakker om retten til land og vann. Det er nemlig slik at mens man andre steder i landet har løsninger som gir rett til lokal forvaltning over egne territorier, er Troms og Nordland underlagt godseieren Statskog. I hele Sør-Norge gir fjelloven kommunene lokal råderett over egen fjell- og utmark, via  fjellstyrer som er demokratisk valgt. Fjellstyrene består av fem personer, hvorav to skal representere beitenæringer.

Men i Nordland og Troms sliter vi fremdeles med en handel som ble gjort i 1666, da den forgjeldede danskekongen Fredrik 3. ganske enkelt solgte Nord-Norge. Etter en periode på omlag 200 år, kjøpte staten eiendommene tilbake. Og etter lang tautrekking er det i dag Finnmarkseiendommen som forvalter vårt nordligste fylke, mens godseier Statskog fremdeles sitter med makta og privilegiene i de to nest nordligste.

Dette til tross for at Samerettsutvalg 2, som leverte sin innstilling i 2007, konkluderte med at folk som bor i Nordland og Troms skulle få ta hånd om egne lokale områder, på lik linje med resten av landet. Utvalgets innstilling ble imidlertid så motarbeidet fra flere hold, at det ble lagt i en skuff. Og der ligger det ennå og venter på behandling, 10 år etterpå.

Fra Trøndelag og sørover gjelder fjelloven. Den gir lokalbefolkningen råderett over statsallmenningen via egne, lokalt valgte fjellstyrer. De skal arbeide for å sikre at områdene blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i kommunene, samt at naturvern og friluftsinteresser blir ivaretatt. I disse områdene kan også bøndene leie jord gratis av staten, mens bøndene i Nordland og Troms må betale staten for slik leie. NRK har i flere reportasjer dokumentert forskjellsbehandlingen mellom bønder og andre næringsdrivere i distriktene i nord, kontra de i sør.

I Bardu kommune gjør man nå opprør mot systemet. Ordfører Toralf Heimdal (Sp) sier at nok er nok. Nå vil kommunen velge sitt eget fjellstyre, og melde dette inn til Landbruksdepartementet. Der vet Heimdal at han vil støte på kvist. Da vil kommunen ta ut stevning for å få saken avklart. Det er prinsipielt viktig for Bardu å ha lokal forvaltning av eget område, men det ligger også mye penger i dette.  Forsvaret betaler godt for å ha skytefelt her blant annet, og det er gode inntekter å hente på jakt og fiskekort, pluss festeavgifter.

Beløpet er adskillig større enn det man blir avspist med i tilbakeføring fra Statskog, mener ordføreren, som er helt klar over at om det bærer inn i en rettssak kan han møte en landbruksminister fra eget parti, Senterpartiet, i retten, hvis det blir regjeringsskifte etter høstens valg.

Bardu kommune har allerede et kommunestyrevedtak om at fjelloven skal gjelde. Det er fra 1996, og henger sammen med Samerettsutvalg 2. Den gang snakket man om en Hålogalandsallmenning, en ordning på linje med Finnmarkseiendommen. Men en slik løsning vil ikke ordfører Heimdal ha i dag. Den vil bare føre til at man får enda et overordnet forvaltningsorgan, mener han. Han ønsker at fjelloven skal gjelde, med de viktige, lokale fjellstyrene som sørger for egen råderett over ressursene.

Statskog tviholder på sin eiendomsrett i Troms og Nordland, vel vitende om at det blant annet gir gode penger i kassen. I 2015 hadde Statskog en omsetning på totalt 353 millioner kroner.

I 2015 ble det nedsatt et utvalg som skal gå gjennom fjelloven. Utvalget ønsket å få vurdere og innlemme også Nordland og Troms i den reviderte fjelloven, men dette ble kontant avvist av Landbruksdepartementet. Begrunnelsen fra landbruksminister Jon Dale (Frp) er at Samerettsutvalg 2 sin innstilling, som altså er ti år gammel, enda ikke er ferdigbehandlet!

Det var svaret sitt, det, fra en Frp- statsråd. Enda mer meningsløs, byråkratisk sirkeltrening!

Dale mener videre at det “vil bedre seg - også i nord”, ettersom han er godt i gang med å selge unna eiendommer…

Dette er en viktig sak for Troms og Nordland. Så viktig at vi bør gi den til landbruksminister Dale - som en gloheit potet i valgkampen!

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

2
782

I et debattinnlegg i Nordlys 21.4.2017 trekker kommentator Tone Angell Jensen frem Steigen som eksempel på en kommune som blir brukt til fiskeoppdrett, men som ikke får noe igjen for det. 

0
0