Foto: NTB Scanpix / Nordnorsk debatt

Rett fra levra

Målgruppen for innspillene er de som allerede er frelst, ikke meningsmotstanderne fordi de allerede har bestemt seg for å være motstandere.

Debatten om Sylvi Listhaugs språkbruk og Fremskrittspartiets kommunikasjonsstrategi har toppet seg etter at Kristoffer Joner oppfordret til å donere 100 kroner til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i Sylvi Listhaugs navn. Facebook-stuntet oppstod etter at statsråden hadde bedt om at en artikkel i New York Times som karakteriserte norsk asylpolitikk som den strengeste i verden ble likt og delt. Hun var opprømt over at budskapet hennes hadde blitt forstått og fanget opp rundt omkring i verden antagelig uten å oppdage at utgangspunktet for oppslaget var tilbakesendelsen av en syv år gammel gutt til et farlig Afghanistan. Samme dag hadde Dagsavisens politiske kommentator Hege Ulstein et innlegg der hun lanserte begrepet «sylvilismen» som en ektefødt slektning til «trumpismen» i USA. Det tok ikke lang tid for Listhaug svarte: «…Nå har skuespillere, kommentatorer og resten av venstresiden hivd seg på hylekoret».

Begge ismene går ut på å fremme synspunkter som «folk flest» kjenner seg igjen i og bruke et ordforråd som dette folket angivelig skal være bekvemme med. De kaller det å snakke «rett fra levra». Sylvilistene og trumpistene påtar seg å representere disse folkene i deres kamp mot eliten – de som angivelig har definisjonsmakten, er politisk korrekte og har distansert seg fra «folk flest». Debattarenaen er de sosiale mediene, Trumpistene på Twitter og Sylvilistene på Facebook. Begge arenaene har det til felles at det publiseres bak tastaturets beskyttende skjold, uten presseetiske begrensninger og redaksjonell ansvarlighet.

Resultatet er blitt tankeløst og kunnskapsløst babbel der målsetningen ikke er å føre en opplysende diskusjon men å ramme motparten hardes mulig. Uenighet svares med utskjelling støttet av taktfaste heiarop fra begeistrete tilhengere. Målgruppen for innspillene er de som allerede er frelst, ikke meningsmotstanderne fordi de allerede har bestemt seg for å være motstandere. 

Dette er et nytt fenomen i norsk toppolitikk, hentet fra kommentarfeltene i mediene som er befolket av troll. Argumentasjonen for å senke seg ned på dette nivået er søt som den er vikarierende: Det blir nærkontakt mellom politikerne og folket de skal betjene. «Folk flest» kan diskutere direkte med statsråder og partiledere. Når Listhaug ble spurt om hun splitter landet svarte statssekretæren hennes at hun bare sier det hun mener. 

Sven Henriksen: Je suis hylekoret asså!

Hvordan innvirkning har denne «rett fra levra» argumentasjonen fra en statsråd på barn og unge. «Rett fra levra» betyr å komme med påstander på impuls uten evne til å angre. Vi som beskytter barn lærer dem å tenke seg om før de snakker. Vi er opptatt av å lære barn å føre en dialog, som er det motsatte av monolog, og er løpende meningsutveksling for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. En dialog forutsetter vilje til å lytte og å ha gjensidig respekt for hverandres ulikheter. Noen av denne regjeringens statsråder med Listhaug i spissen motarbeider barns dannelsesprosess og bidrar til at det kan gå dårlig med dem i livet. 

Som argument for å føre den strengeste innvandringspolitikken i Europa valgte Listhaug å henge seg på kongens nyttårstale ved å belære oss om at ikke hele Afrika kan komme til Norge. Våre begavede barn vet allerede dette i tredje klasse. Mange av oss venter på at statsråden skal flyttes opp i fjerde. 

Våre statsråder er i en regjering i et representativt demokrati. Da skal man ikke drive partipolitikk fra statsrådstolen. Da skal man føre dialoger gjennom løpende meningsutveksling for å skape forståelse og utjevne motsetninger. I stedet bruker noen av dem sosiale medier på den mest splittende måten for å tilfredsstille partiets meningsfeller. 

Da flyktningstrømmen var som sterkest over Storskog i Finnmark lanserte hun begrepet godhetstyranner om oss som ønsker å møte nødlidende mennesker med respekt og verdighet. Selv ønsket hun å demonstrere for dem at Norge er et vondt land å bo i. Derfor ville hun gi enslige mindreårige flykninger midlertidig opphold slik at hun kan kaste dem ut når de fyller 18 år. Derfor ville hun hindre familiegjenforening under påskudd av at det er til barns beste, vel og merke de barna som var på flukt mot Norge slik at de ikke skulle oppleve det ugjestmilde Norge. Siste innspill er å gi flykninger matkuponger slik at de ikke bruker penger på noe Listhaug ikke liker. 

Kjell Magne Bondevik er antagelig den eneste person i Norge som er en realistisk kandidat til Nobels Fredspris. Han var den fremste av Listhaugs godhetstyranner. La oss håpe han får den.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!