Oda spiller konsert på utescenen under festspillene for fire år siden, i 2013. Senere er tilbudet til psykisk utviklingshemmede på FINN trappet ned - tross løfter i fjor om at det i jubileumsåret 2017 skulle revitaliseres, skriver artikkelforfatterne. Foto: privat

Kjære Maria Utsi og Festspillene i Nord-Norge. Vis oss at løftet om å gi et bedre tilbud til Oda og vennene hennes var alvorlig ment.

I jubileumsåret for Festspillenes ungdomsfestival NUK++ reduseres tilbudet til de som setter mest pris på festivalen. Men det er ikke for sent å snu!

For NUK++’erne betyr den ene uka med nye vennskap, mestring og glede så utrolig mye. Vis oss at dere mente det når dere sa at grunnideen til NUK++ ikke skulle rokkes ved.

Da Festspillene i fjor annonserte at NUK++ skulle ta et pauseår i 2016 var det med løfter om at ungdomsfestivalen skulle «løftes til et nivå som den unike festivalen fortjener», som det stod på nettsidene til festspillene. Samtidig ble det lovet at grunnideen ikke skulle rokkes ved, og at festspillene skulle «fortsette arbeidet med å lage en integrert festival med fokus på et like godt tilbud for unge med eller uten utviklingshemming». Kjære Festspillene og festspilldirektør Maria Utsi, har dere helt glemt det?

Gjennom 10 år har NUK++ vært noe av det viktigste og fineste for vår lillesøster Oda og vennene hennes. Her har hun fått vokse og utvikle seg, hun har fått leke og lære, og hun har fått kjenne på en uvurderlig mestringsfølelse når hun har fått være rockestjerne for en dag, på storscenen i Harstad Kulturhus. Da festspillprogrammet i 2016 manglet et tilbud til ungdommer med psykisk utviklingshemninger, de som symboliserer de to plussene bak NUK, ble vi bekymret. For når det var så enkelt å utelate tilbudet til denne gruppen et år, hva ville hindre at de ble glemt i revitaliseringen av NUK++?

Når vi nå ser programmet som foreligger for NUK++, lurer vi på hva som egentlig har skjedd det siste året. For et år siden ble vi lovet at Oda og vennene hennes ikke ville bli glemt i jubileumsåret 2017. Til NRK sa Maria Utsi at «NUK er en unik festival i nasjonal sammenheng med at det er en integrert modell, og det skal det fortsette å være – vi må bare gjøre det bedre». Men hvordan er det å halvere antall verksteder som er spesielt tilrettelagt for plusserne, å ivareta den integrerte modellen? Hvordan er det å gjøre den bedre?

Tidligere år har det variert hvor mange egne verksteder det er for psykisk utviklingshemmede ungdommer. De siste 10 årene har det variert mellom 2 og 3 verksteder som kun er for denne gruppen. På årets program er det kuttet til å kun være ett verksted. Det verkstedet er Røffe Riff. Vår søster får heldigvis fortsatt rocka på keyboardet sitt, men dette verkstedet er ikke for alle – kanskje er det noen som ikke er så glad i de høye lydene eller som ikke har finmotorikken til å spille på et instrument. Til tross for dette har de aldri vært utestengt fra NUK++, for de har alltid hatt et annet verksted hvor de kunne utfolde seg.

Hvis Festspillene sitt svar er at alle verksteder er åpne for alle, så vitner det om en manglende forståelse av hva det er som gjør NUK++ så unikt, og så verdifullt, men også en manglende forståelse om ungdommene som deltar. På verkstedene som er skreddersydd plusserne er det instruktører med uvurderlig kompetanse i hvordan man skal nå gjennom til disse ungdommene, og læringskurven er tilpasset premissene til plusserne. Enkelte av dem er kanskje komfortabel med å være på verksteder som ikke er spesialtilpasset, men det gjelder ikke alle. I denne gruppen er det større forskjeller i funksjonsnivå enn det det er i grupper med funksjonsfriske ungdommer – etter så mange år med NUK++ skulle man tro det var noe Festspillene hadde fått med seg.

Da NUK++ utgikk fra fjorårets program dro vi med Oda på noen av de alternative verkstedene. I motsetning til NUK++ hvor det er plass til alle uavhengig funksjonsnivå ble det så tydelig for både henne og oss at hun var annerledes, og at hun ikke strakk til. Ikke fordi instruktørene ikke var gode, ikke fordi de andre deltakerne var slemme, men fordi vi aldri tidligere har sett Oda så tydelig klar over at hun ikke passa inn. Det er en følelse hun aldri før har fått under Festspillene. NUK++ har alltid gitt henne det motsatte, her har hun fått kjenne på mestring, og på samhold. Noe av grunnen til det, er at hun har fått delta på verksteder som er utviklet på hennes premisser, og at hun har deltatt med venner uten å føle utenforskap eller underlegenhet.

Kjære Maria Utsi og Festspillene i Nord-Norge, det er enda ikke for sent å endre årets NUK++-program! Gjennom 25 år har Festspillene klart å skape noe unikt med NUK++. For NUK++’erne betyr den ene uka med nye vennskap, mestring og glede så utrolig mye. Vis oss at dere mente det når dere sa at grunnideen til NUK++ ikke skulle rokkes ved. Vis oss at når dere sa NUK++ skulle bli bedre i år, så gjaldt det også for Oda og vennene hennes.

Silje Ask Lundberg

Aase Kristine Aasen Lundberg

Håvard Lundberg

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer