Sporene i landskapet på vestkysten av Senja forteller om ulik tilpassing til naturgrunnlag og om høsting av ressurser. Vi ønsker at disse sporene skal være med videre i utviklingen av Senjasamfunnet. Det betyr ikke at det legges lokk på næringsutvikling, skriver Marit Huuse hos Riksantikvaren. Bildet viser Hamn. Foto: Senja reiseliv

Riksantikvaren vil ikke legge lokk på næringsutvikling på Senja

Landskap vil alltid være i endring, men endringene bør skje på en slik måte at historien i landskapet er med videre og det nye tilpasses det gamle.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skriver i Nordlys 18. oktober at Riksantikvaren ønsker å inkludere vestkysten av Senja på sin liste over kulturhistoriske landskap i Troms, og at dette framstår som «nasjonale vernemyndigheters velmente ønske om å konservere det fineste Norge kan by på». Vi kan forsikre Nordlys sine lesere om at en plass på listen over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse ikke handler om konservering. Listen innebærer ikke formelt vern, men er et verktøy for å få til god arealutvikling samtidig som man tar vare på viktige landskapsverdier.

Riksantikvaren arbeider for tiden med å etablere et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i alle landets fylker. I Troms har vi sammen med Troms fylkeskommune og Sametinget hatt møter med aktuelle kommuner om et foreløpig forslag. I mai 2017 sendte vi ut et høringsutkast der 15 landskap i fylket inngår, og ett av disse er Senjas vestkyst. Høringen retter seg først og fremst til aktuelle kommuner og til regionale og statlige myndigheter.

Vi er glad for alle innspill i høringen, også fra næringsorganisasjoner og andre organisasjoner, som kan bidra til økt kunnskap og til å synliggjøre mulige arealkonflikter. Vi ser at utkastet burde vært sendt til flere organisasjoner. Dette har vi rettet opp i ettertid.

Hvorfor vurderer kulturminneforvaltningen Senja som et nasjonalt viktig landskap?

Det er de rike fiskeressursene i havet som har gitt grunnlaget for bosetting på vestkysten av Senja fra langt tilbake. Slik er det også i dag. Det er hvordan menneskene har livberga seg her under skiftende forhold fra de eldste tider og fram til i dag som gjør landskapet kulturhistorisk interessant. Sporene i landskapet forteller om ulik tilpassing til naturgrunnlag og om høsting av ressurser.

Vi ønsker at disse sporene skal være med videre i utviklingen av Senjasamfunnet. Det betyr ikke at det legges lokk på næringsutvikling. Landskap vil alltid være i endring, men endringene bør skje på en slik måte at historien i landskapet er med videre og det nye tilpasses det gamle. Et mål for arbeidet er nettopp mer bevissthet om landskap og landskapsendringer slik at landskapet fortsetter å være en ressurs for kommunen både som attraktivt bosted og som grunnlag blant annet for reiseliv.

Riksantikvaren ser fram til høringsuttalelser fra Senjakommunene, og fra andre kommuner i Troms. I høringen påpeker vi særlig at noen områder er store og inviterer kommunene til å kommentere avgrensingen av dem. Vi ønsker å komme fram til avgrensinger og anbefalinger som både ivaretar landskapet med de viktige kulturhistoriske sporene og tilrettelegger for utvikling av næring og bosetning. Det vil gi forutsigbarhet i arealplanleggingen og god landskapsforvaltning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer