Begge fløyene i en polarisert debatt synes nå å være mest opptatte av retorikk. I noen tilfeller ender det med retorikk om retorikken.

Daglig leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, har tatt et oppgjør med den norske asyl-debatten. Som  dessverre er preget av politisk spill og taktikkeri, posisjonering og ikke minst en ganske utmattende posering med verdistandpunkter. Den tidligere Høyre-statsråden har dessverre helt rett.  Begge fløyene i en polarisert debatt synes nå å være mest opptatte av retorikk. I noen tilfeller ender det med retorikk om retorikken.

Kommunikasjonsrådgiverne i partiene ser ut til å jobbe på høygir. Men det bringer jo ikke debatten en millimeter fremover at Arbeiderpartiets Geir Lippestad setter seg på en kirkebenk i Oslo sammen med VG, for å ta et oppgjør med Sylvi Listhaug. Det gjør heller ikke Frp’s menneskefiendlige forslag om å sperre asylsøkere inne i lukkede mottak.

Det vi som borgere må kreve, er at våre politikere svarer tydelig på hvordan de har tenkt å løse de langsiktige utfordringene knyttet til saksfeltet. De som har aller minst nytte av en oppkonstruert og nærsynt debatt i Norge, er flyktningene. Og i tilfelle vi har glemt det når vi har fått høstens begivenheter på litt avstand, tyder alt på at strømmen av flyktninger vil bli enda større i år enn i 2015.

Clemet og Civita har utarbeidet et notat som drøfter den aktuelle flyktningkrisen Europa befinner seg i. Bak notatet står blant andre Sylo Taraku, en av landets fremste eksperter på flyktningpolitikk og integrering.  Her gjøres det et ærlig forsøk på å ta debatten vekk fra både idealisme og ideologi, og over til realisme. 

I bunn ligger et premiss om at det er behov for å reformere dagens norske asylsystem, som er dysfunksjonelt. Det bidrar til at for få mennesker i nød får hjelp der den trengs. Målet må være at politikken må komme flere flyktninger til gode gjennom innsats i nærområdene, samtidig som ukontrollert migrasjon begrenses, i et samspill med andre europeiske land.

Vi må våge å spørre om vår asylpolitikk i dag også har inhumane konsekvenser, som for eksempel av mange mennesker faktisk dør underveis, i sine forsøk å ta seg til Norge. Spørsmålet er også om retten til varig opphold i Norge skal gjelde for personer som ikke er forfulgte på et individuelt grunnlag.

Vi trenger i tillegg en bred debatt om reglene for familiegjenforening i Norge, ettersom flere eksperter sier dette er en meget viktig faktor dersom målet er å begrense innvandring. Felles for alle disse spørsmålene er at diskusjonen må være basert på empiri og fakta, ikke følelser.

I kjernen ligger erkjennelsen av at den norske velferdsstaten trolig ikke er dimensjonert for den masseinnvandring vi for eksempel har sett i Sverige de siste årene.  I tillegg blir integreringen nesten uhåndterlig. Vi må kunne forlange at å disse krevende spørsmålene diskuteres åpent, og at politikerne ser helhet og sammenheng, uten at trangen til å kategorisere meningsmotstandere tar overhånd. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

29
1,077

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

6
290