Politisk redaktør i vår søsteravis Nordlys, Skjalg Fjellheim, har tatt til orde for å tilgodese Finnmark

Stortingets vedtak 8. juni i år om at dagens 19 fylker erstattes av 11 regioner blir stående. Dermed er det få ting som kan velte ekteskapet mellom Troms og Finnmark. Arbeiderpartiet har bebudet et dok8-forslag, som en slags siste desperat kamphandling. Dette rokker neppe ved vedtaket som ble gjort den sene torsdagskvelden i juni. Enten man liker det eller ei, så er det derfor kanskje på tide å ta inn over seg realitetene. For i tiden som kommer handler det om å posisjonere seg. Det er derfor en særdeles dårlig idé å bli stående igjen å rope om reversering. Det kan ende med svarteper.

Politisk redaktør i vår søsteravis Nordlys, Skjalg Fjellheim, har tatt til orde for å tilgodese Finnmark og særlig Vadsø i en ny region, til dype protester fra kolleger i byavisa iTromsø. Fjellheim peker på at Tromsø har alt å vinne på å være rause, og det skal vi være helt enige i. Å innta en holdning hvor de minste gradvis skal årelates tror vi ikke er en fornuftig politikk på sikt. Alle nord for Bodø kan ikke bo i Tromsø, som en siste utpost mot et brakklagt Finnmark.

Det er utvilsomt et sterkt behov for å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i Øst-Finnmark. Vadsø har mistet 38 innbyggere siden 2013. Hadde det ikke vært for de 952 innvandrerne som kom til byen hadde ikke ordet «krise» vært en understatement for folketallsutviklingen. Mange i næringslivet sliter med å få hjulene til å gå rundt, og har knappe marginer. Bedrifter må legges ned, nå senest Narvesen-kiosken i forrige uke. Det er klart at når selv ikke den mest sentralt plasserte kiosken klarer å få tilstrekkelig inntjening, så er aktiviteten i byen under press.

Stagnasjon har dessverre preget Vadsø i flere år. At flere fylkeskommunalt ansatte nå har lagt hus i Vadsø ut for salg, på grunn av usikkerhet om arbeidsplasser med sammenslåingen, er ikke bra for verken byen eller fylket. Norge trenger et sterkt Vadsø og et sterkt Kirkenes som motorer i øst, i tillegg til Alta og Hammerfest i vest. Samlet er de fire byene et maktsenter i en ny region, hvis man bare kunne klart å bli enige seg imellom.

Tromsø er allerede overrepresentert når man ser på andelen de har av offentlige ansatte. Byen trenger heller ikke mange nye offentlige arbeidsplasser for å fortsette veksten, her går veksten omtrent av seg selv. Vi mener derfor det vil være naturlig å se på flytting av stillinger fra Troms til Finnmark. En gradvis utfasing av Troms fylkeskommune over en periode på noen år, med en administrasjon helt nord vil være en raus håndsrekning til et Finnmark som trenger disse arbeidsplassene i langt større grad.

Det må være klinkende klart at Vadsø stiller fremst i køen. Gjennom en overtakelse av det som i dag forvaltes i Troms, vil det åpenbart bli behov for en ytterligere oppbygging. Med nye administrasjonsområder og tjenester bør også andre byer i Finnmark være aktuelle, slik at man totalt sett får en styrking i flere deler av fylket. Både Hammerfest, Alta og Sør-Varanger er fremoverlente byer, som kan tiltrekke seg høyt kompetente folk innen mange områder.

De nye oppgavene som tilføres bør også legges i den nordligste delen av det nye fylket. Vi mener også det vil være helt naturlig at regiontinget og politisk ledelse tar sete her i fylket. Et sterkt Finnmark er viktig for Norge, og nå har regjeringen mulighet til å vise at det er noe håndfast i de fagre talene om nordområdene.

For finnmarkingene er det viktigste nå at man sitter rolig i båten mens man stødig ror mot målet. Hver gang noen reiser seg opp og hytter om interne stridigheter blir resultatet raskt at båten går skjev, og til slutt velter. Resultatet av det blir fort at Tromsø sitter igjen med det meste av kaka. Klarer vi ikke samle oss kan det fort hende både politikere og byråkrater går lei av kjeklingen og slår neven i bordet.

Finnmarkingene bør være seriøse og smarte og danne en felles front. Vi må gjøre krav på oppgavene og funksjonene. Vi må være tydelige på at Vadsø ikke skal svekkes, men heller bygges opp. Når nye oppgaver og tjenester skal fordeles må man møtes og prøve å finne omforente løsninger, som flere kan tjene på.

Det finnes dessverre utallige eksempler på at andre tar gevinst på interne stridigheter i Finnmark. Mens vi krangler så fillene fyker, gnir man seg i hendene lenger sør, og sikrer seg verdiskapning og aktivitet gjennom å ta bakveien. Det er bare å se hvordan Harstad har klart å sikre seg store deler av Statoils styring av Barentshavet foran nesa på Hammerfest. Støtter man hverandre blir det plutselig mye mer tyngde bak kravet. Samlet sett vil hele Finnmark uansett tjene på det.

Vi bør også kunne enes om at navnet må bli «Finnmark». Historisk klinger dette svært godt. Gamle Finnmarken amt utgjorde tidligere både Senjen og Tromsø fogderi. Det er sterke følelser og tradisjoner knyttet til navnet «Finnmark» og det er også i tråd med vedtaket i fylkestinget i Finnmark.

 
To premisser må ligge i bunn når forhandlingene starter: sammenslåingen må medføre en styrking av den fylkeskommunale aktiviteten i det gamle Finnmark fylke, og Vadsø må ikke bli skadelidende, men heller styrket.

Så må vi samle oss om å utnytte den nasjonale kraften dette blir. 250.000 finnmarkinger, det er tross alt ikke dårlig det.

Mot oss vil mange komme til kort.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13