Markus Rotvold (innfelt) drev denne kiosken nord i Storgata i Tromsø fra 1947 til 1980. Nå vil kommunen rive kiosken som etter manges mening er et verneverdig kulturminne. Markus Rotvold døde i 2012. Foto: Inger Præsteng Thusen / privat

Rotvold kiosk - 60 år gamle minner i mai

Body bilder: 
Rotvoldkiosken lå i sin tid fint og fritt i enden av Storgata. Bildet er fra 1953. Foto fra Perspektivet museum
Det er trist at det er de historieløse som har inntatt viktige posisjoner i byen vår.

Året var 1958 og sola hadde vist seg over Tromsø by denne onsdagen i Mai. En guttunge med blå sixpence beveget seg med ivrige lette skritt forbi Fylkestrykkeriet sør i Storgata. Øynene måtte knipes igjen imot det sterke lyset ifra sørhimmelen, og refleksen ifra de snødekte flotte toppene av Bentsjordtindene. Tung ølduft fylte hele gateløpet, og det hørtes klirring i flasker i det fjerne ifra produksjonsanlegget til Mack. Men guttens mål var i sikte, nemlig Rotvolds Kiosk.

Dette gule templet fullt av karameller, konfekt, pølser, tobakk og fristende pengespill, var daglig «vannhullet» til hundrevis av mennesker langs gatene og kaiene i sørbyen. Sjøfarende, fangsfolk, fiskere, pasienter og leger på Sykehuset, betraktet Rotvolds Kiosk som den mest kjente kiosken imellom Ålesund og Kirkenes. Kiosken og Markus var bokstavelig deres navigasjonspunkt og trygghet. Når fiskerne gikk i land ved Fryserikaia, la de ofte igjen pengeboka i safen til Markus, for å forsikre seg å komme helskinnet tilbake og hjem til båten og familien. Macks Bryggeri måtte finne seg i å motta post som var merket «Macks Bryggeri, Rotvolds Kiosk, Tromsø».

Det var «vaktskifte» for de aller første øltørste på Ølhallen, og en håndfull hadde samlet seg på fortauet på vei hjem. Ingen la merke til gutten på nedsiden av gata, men derimot luktet de hesten med vogna full av «drav» (ølavfall/dyrefor) som strøk forbi dem. Vognmann og gårdbruker Osvald Stenvold hadde sesongstart med utkjøring av skjellsand ifra Langnes til Kirkegården oppe på øya. Hest og vogn ble parkert utenfor kiosken. Varm og dampende «drav» var det vidunderlig lukt av, og ny tørst meldte seg hos et par karer som sakte beveget seg ned igjen imot døra på Ølhallen.

Gutten hadde i mellomtiden vært på baksiden av kiosken og tatt Markus Rotvolds nye Hillman varestasjonsvogn i øyesyn. En nydelig brun og beige liten bil, kjøpt hos Emil M. Olsen som den gang hadde sin forretning i Storgata vis a vis O. Hagen Olsen. Markus hadde allerede vært ute på fortauet med et par «utgåtte» epler som han gav hesten som litt smågodt til den lange hjemveien. Osvald takket og pakket en pose drops i lommen, mens han lo godt. Ekvipasjen luntet nordover Storgata med en svart liten hund løpende etter seg. Den hadde oppdaget fristelsene i hestevogna.

Yr av glede hoppet og sprang gutten imot kioskens inngang, og snublet. Men i det han skulle reise seg sto det foran han en ruvende, velkjent skikkelse. Blikket fikk først feste i de store svarte skoene, den vide buksa, den runde magen, og den åpne side frakken. Smilende spurte mannen med det snille ansiktet om han hadde slått seg. Mannen tok seg til den brune hattebremmen som en hilsen, og gutten ble så forskrekket at han like godt tok av seg sin lue i ærbødighet og gjøv på kioskdøra og holdt den åpen. «Markus, Markus, - her kommer Isbjørnkongen», – ropte gutten.

Bak disken hadde Markus Rotvold akkurat fått et lite avbrekk etter en travel formiddag. Det holdt til en brødskive med salami og en skvett lunken kaffe. I matpausen hadde Mackdirektør Reinholdt Bredrup vært innom til en passiar. Nå var matboksen i ferd med å bli lukket og sikret med en norgesglasstrikk. Koppen ble skrudd på den slitne, røde termosen og lagt i den brune vaska som sto på gulvet like ved tobakkshylla. Han heiste litt på buksa, og børstet noen smuler av den lyse lagerfrakken, i det Henry Rudi blunket med det ene øyet, og bøyde seg over disken. «Bør vi spandere en karamell på denne høflige karen», kom det ifra Rudi. Markus lo godt med vidåpen munn, som han pleide. Du Henry, - «han hær e jo en ækte Rotvold – sønn av min yngste bror Louis, og han har fått oppdragelsen med morsmelka». Det er jo onsdag, så han er kommet hit i dag for å bringe ut ukebladene, forstår du. Premien med lønn og karameller må det bli ei råd med når jobben er gjort. Han er her titt og ofte, og har fortalt en hemmelighet til sin bestemor ho Louise Rotvold, at han skal overta når jeg pensjonerer meg. En ny latter kom ifra Markus mens han rakte den sorte veska med ukebladene over disken. Den vanlige formaningen kom, - «Kjell, - husk at du må stikke innom han Einar Arnesen først». Henry Rudi klappet gutten på hodet, men la ikke merke til hans sterke rødme i ansiktet etter omtalen.

Maidagene var viktig for Markus Rotvold, som levde og åndet for både 1. og 17’de Mai. Han hadde selv følt sterkt selv på urettferdigheten, fattigdommen og undertrykkelsen i mellomkrigstiden, hvor den største delen av befolkningen levde ifra hånd til munn. Politisk aktiv var han i Ungdomsfylkingen, og engasjert i samfunnsdebatten hele livet, - med sympati for Arbeidernes rettigheter, og velferden til folk flest.

Krigsdeltagelsen og engasjementet for friheten og jødenes skjebne, sørget til at han sto opp i 5 tiden om morgenen på disse høytidsdagene. Han deltok aktivt i de aller fleste arrangementene. Alltid fulgte han med Speidertoget og videre til seremoniene på Rambergan og Krigskirkegården. Senest i 2010 var han på plass sammen med sine faste følgesvenner Kåre Bjørn og Per Trygve Kongsnes.

Det er mange gode grunner i disse dager til å hedre og minnes Markus Rotvold (1914-2012). En av dem er Tromsø kommune og Fortidsminneforeningens arroganse med meninger om at Rotvoldkiosken ikke har historisk verdi elle referanser nok til å bli tatt vare på.  

Mitt stemningsbilde ifra en maidag for 60 år siden, er til forsvar for Markus sitt livsverk. Det er trist at det er de historieløse som har inntatt viktige posisjoner i byen vår. Vi som har noe å fortelle blir oftere ikke hørt. Jeg hører min onkel Markus i bakgrunnen og «ifra oven». «Bare stå på du Kjell, - takk for omtalen og historietimen. E det kun utlændinga i byens Fortidsminneforening og fremmede i Rådhuset? Snakk med avisan, - æ slår på strengen om det blir værre».

Kjell Rotvold,  nevø

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse