Ap-ordfører Kristin Røymo og alliansepartnerne har med stor begeistring gått rett inn i luksusfellen. Nå har imidlertid administrasjonssjef Britt Elin Steinveg satt ned foten. Her er de to fotografert på nordområdekonferansen Arctic Circle i Reykjavik i oktober 2017. Foto: Maria Östensson/Tromsø kommune

Røymo gikk rett i luksusfellen

Da Ap, Rødt og SV fikk hånd om kommunekassa i Tromsø, gikk det ikke lang tid før pengebruken tok av mot stjernene. Her skulle det investeres! Den røde alliansen planla en pengebruk som best kan sammenlignes med en ustyrlig tenåring som har fått tak i pin-koden til pappas kredittkort. Røymo-alliansen har foreslått –  og fått vedtatt – store investeringer i årene fremover. Som skal finansieres med lånte penger, selvsagt.

Det finnes håndfaste bevis på hvor glad Røymo-kameratene er i å låne. Frem til det tidspunktet de overtok styringen høsten 2015, hadde låneopptakene vært relativt moderate og lå ikke så mye høyere enn kommunens inntekter. Men fra og med 2015/2016 fikk kurven for låneopptak ei stigning oppover som mest av alt minner om profilen på unnarennet i Planica, mens inntektskurven fortsatte sin ganske flate bane. Det økende gapet mellom inntekter og lånegjeld ligger nå an til å bli over seks milliarder kroner i 2021, hvis denne hurra meg rundt-politikken får lov til å fortsette. Røymo og alliansepartnerne har med stor begeistring gått rett inn i luksusfellen.

Nå har imidlertid administrasjonssjef Britt Elin Steinveg satt ned foten. I et saksfremlegg som skal behandles av formannskapet i neste uke og deretter i kommunestyret senere i april, tar Steinveg et oppgjør med Røymo-alliansen lånebonanza. I en klokkeklar, men saklig tone, beskriver administrasjonssjefen og saksbehandler Oddgeir Albertsen, som er stabssjef for finans og utvikling, hvorfor investeringslysten må tøyles og nye låneopptak stanses. De påpeker at det høye investeringsnivået og gjeldsoppbyggingen gir grunn til betydelig bekymring og at det er knyttet stor risiko til et forventet økt rentenivå i årene fremover.

De skriver: «Hva er en forsvarlig vekst i gjelden i forhold til driftsinntektene? En forsvarlig vekst i rentebærende gjeld bør ikke overstige veksten i driftsinntektene. Kommunen har valgt å ta noen tunge investeringer som påvirker gjeldsnivået ganske markant utover veksten i inntektene. Administrasjonssjefen mener at det vil være uforsvarlig å fortsette en slik utvikling i årene framover, siden det er svært utfordrende å ta ned driften tilsvarende de økte finanskostnadene».

I det samme saksfremlegget blir det i klartekst sagt fra om at økte renter og avdrag på nye låneopptak vil måtte dekkes ved å kutte i eksisterende driftsoppgaver og i tjenestene kommunen skal yte overfor innbyggerne. Dette finner administrasjonssjefen ikke er en ønskelig utvikling og anbefaler derfor at kommunens investeringsbudsjett må revideres. Slik det nå ligger an, er det gjort vedtak om at kommunen skal igangsette prosjekter som krever investeringer i størrelsesorden 1,0 - 1,7 milliarder kroner årlig i perioden 2018 til 2021. Man må nå gjøre klare prioriteringer på hvilke prosjekter som skal gjennomføres og hvilke som må tas ut av planen, formaner administrasjonssjef Steinveg.

Alvoret i situasjonen understrekes av Kommunalbanken som gjør årlige analyser av sine kunder. De siste årene har man fra det hold uttrykt bekymring for økningen av låneopptak i økonomiplanperioden. Tromsø kommune er på grunn av dette kategorisert på rødt lys. Det betyr at Tromsø kommune er i ferd med å vasse ut i ei økonomisk hengemyr som bare vil trekke kommuneøkonomien lenger og lenger ned i elendigheten.

Å legge en effektiv plan for å komme unna det økonomiske Damoklessverdet som henger over kommunepolitikernes hoder, er enkelt. Og samtidig fryktelig ubehagelig. Det handler kort og godt om å prioritere knallhardt. De fleste investeringer som er listet opp i den fireårige økonomiplanen kommunestyret har vedtatt, må strykes av kartet. Hvis ikke vil gjeldsveksten medføre at man må ta årlige reduksjoner i tjenestetilbudet i en størrelsesorden på 50-75 millioner kroner for å klare låneforpliktelsene. Det kan man saktens få til hvis man er villig til det. Det er bare å nedlegge noen skoler og barnehager.

Investeringsrammen for de neste årene – alle med planlagte, lånefinansierte investeringer til over en milliard årlig – må tas kraftig ned. Kommunen har ikke råd til å ta opp disse milliardlånene. Kommunen kan etter Steinvegs oppfatning låne maks 310 millioner kroner årlig. Det er det meste man har råd til. Investeringene som et flertall i kommunestyret allerede har vedtatt vil drive kommuneøkonomien ut i opprørt farvann og føre til en snarlig inntreden på Robek-lista. De kommunene som havner der blir satt under økonomisk og finansiell administrasjon. De får simpelthen ikke lov til å bestemme selv.

Det er disse realitetene formannskapet får seg forelagt førstkommende tirsdag, og senere i måneden blir saken satt på kommunestyrets kart. Administrasjonssjefen tilkjennegir i saksfremlegget hvordan hun selv mener de folkevalgte bør prioritere når kuttene i investeringsplanen skal gjøres: «Administrasjonssjefen vurderer det slik at investeringer til forbedret drift på helse og omsorg, samt prosjekter knyttet til barn og unge, må prioriteres først».

Det som er sikkert, er at her må det knuses egg for å få en spiselig omelett. Før sommerferien vil vi vite hvordan kommunestyret responderer på det som antakelig er den største utfordringen politikerne vil møte i denne perioden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer