Våre grunnleggere fra julidagen i Bodø ville ha måpet om de så hva vi som fiskere bidrar med i 2016.

Å runde 90 er stas. 16. juli sender vi tanker og takk til fremsynte fiskere som møttes og stiftet Norges Fiskarlag i Bodø. Siden da har flere tusen tillitsvalgte bygget Fiskarlaget og trofaste medlemmer langs hele kysten bidratt til at organisasjonen i år kan markere dette jubileet.

Norges Fiskarlag er av og for norske fiskere. Vår kompetanse og erfaring brukes hver eneste dag for å fremme våre medlemmers synspunkter og arbeide for vilkår og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Fiskarlaget har et levd liv bak seg og fremtid foran seg. At organisasjonen til liks med fiskeren også har opplevd storm er imidlertid ingen nyhet. Tenk selv: Hvilken 90-åring har bare hatt festdager?

 

Endring er nødvendig 

Norsk fiskerinæring ER sammensatt. Mange beskriver den som lite tilgjengelig eller forståelig for andre enn dem av oss som arbeider i eller med næringen. Jeg tør likevel påstå at mye ville vært helt annerledes uten vår medvirkning i disse 90 årene. 

Så er jeg er enig i at det er mye innfløkt og teknisk krevende knyttet til hvordan regelverk og forskrifter er skrudd sammen. Både vi som organisasjon og myndighetene har dette på vår agenda. Det offentlig oppnevnte Eidesenutvalget kommer ved nyttår med innspill på hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden. Også i Fiskarlaget arbeider vi med organisasjonsstrukturelle endringer.

 

Landsmøtet avgjør

Vi ser at det er nødvendig med en modernisering av vår organisasjon. Dette er ikke noe vi i ledelsen kan gjøre med som det passer oss. Til liks med våre grunnleggere er det Landsmøtet som er arena for prinsippene i Norges Fiskarlag.

Neste Landsmøte holdes i november 2017. Mitt ønske er at vi da kan legge frem en revitalisert modell for hvordan Norges Fiskarlag kan gå de neste tiårene imøte. Jeg seg frem til denne prosessen. Slik det er nå taper norske fiskere systematisk innflytelse på at det er flere organisasjoner i næringen. Dette har også en økonomisk nedside. Våre stiftere var også tydelig på formålet med organiseringen av fiskere, nemlig å samle alle fiskere under en fane. Det er fremdeles et hovedmål for oss.

 

Stolt fortid

Å lede Fiskarlaget er et privilegium bare 11 andre før meg har hatt. Å være leder er en utfordring, men også en stor glede. Dette merkes godt når vi representerer Fiskarlaget, ikke minst internasjonalt. Norge nyter stor respekt for god forvaltning av våre ressurser og vi er blant annet ledende på ressursforskning.

På hjemmebane er vi som organisasjon myndighetenes fremste rådgiver. Dette totalbildet av Fiskarlagets betydning er nok ikke det som er oss nærmest i hverdagen som fiskere, når regionale forskjeller og ulike utfordringer i næringen er det som synes best. Jeg vil likevel ikke beskrive de daglige utfordringene like bildesterkt statsminister Borten i sin tid gjorde. Som leder for en koalisjonsregjering beskrev han dette lederskapet som å bære staur. Det kunne sprike i alle retninger.

 

God helse – sterk fremtid

Fiskarlaget er kjent for å ha en egen evne til å finne kompromisser og løsninger som i hovedsak skapes etter behersket og saklig debatt blant oss 14 som sitter i Landsstyret. Det er jeg stolt av å formidle.  

Våre grunnleggere fra julidagen i Bodø ville ha måpet om de så hva vi som fiskere bidrar med i 2016. 150 land i hele verden kjøper våre produkter. Vår eksport bidrar til at 37 millioner mennesker kan spise et måltid norsk sjømat. Hver eneste dag, hele året rundt.

16. juli 1926 var en merkedag for norske fiskere. Norges Fiskarlags betydning i disse 90 årene kan ikke underdrives. Jeg er ydmyk for utfordringer og håndgrep som må tas for fremtiden. Samtidig er jeg trygg på at godt funderte beslutninger også i fremtiden skal bygge bro mellom de ulike interessene i Fiskarlaget, og at vi i et samarbeid med myndigheter og andre skal evne å utvikle og styrke norsk fiskerinæring. For – vi er en fremtidsnæring og vår næring bygger fremdeles nasjonen.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

1
231

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

2
108