Når jeg har fortalt om den norske partytradisjonen som finner sted før eksamenene har både franskmenn, indere og argentinere reagert med vantro og forundring.

Den lange mørketida er over, og om noen få måneder gjør våren atter en gang sin entré i nord. Noen sikre vårtegn kjenner jeg igjen fra Tromsø by. Måseskrik på Stortorget. Vinterjakkene som kan kastes til fordel for lettere varianter. Og plutselig er det mulig å gå ned Kongsbakken igjen uten å være redd for liv og lemmer.

Sist jeg gikk ned Kongsbakken på vårparten var i min egen russetid i 2015. Siden da har jeg ikke opplevd den nordnorske våren, og får heller ikke i år se vårtegnene jeg brukte å lengte etter. For eksempel et av de aller sikreste vårtegnene: Den nordnorske russen.
Men selv om jeg ikke vil være hjemme for å få med meg nyheter, sladder, ros og kritikk av russekullet 2017 betyr ikke det at jeg ikke vil komme til å snakke om det.

I løpet av den tiden jeg har studert i andre hjørner av verden har jeg naturligvis svart på mange spørsmål om norsk kultur og skikker. Russetiden er et av temaene som - tro det eller ei - er mest interessante for andre.

Når jeg har fortalt om den norske partytradisjonen som finner sted før eksamenene har både franskmenn, indere og argentinere reagert med vantro og forundring. Hvorfor i alle dager feirer nordmenn i minst 17 dager når vi ikke ennå er ferdige med skolegangen?
Det gjorde meg nysgjerrig. Derfor har jeg forhørt meg litt rundt blant mine ikke-norske venner — har de noen tradisjoner som kan sammenlignes med den norske russetiden?

La oss begynne med vårt naboland, Sverige. Når elevene er ferdige på videregående er det vanligvis en «Studenten»-seremoni à la vår egen vitnemålsseremoni, der elevene har på seg studentlue som de får tildelt i dåpen tidligere i april. Etter seremonien er det vanlig å kjøre på «flak» etter traktorer eller lastebiler for å feire, og noen steder er det studenttog — litt som russetoget. Etterpå er det videre feiring hjemme med familie.

Det var naboene våre. Når vi ser litt lenger sør, til Vest-Europa, varierer tradisjonene litt. I Bretagne nord i Frankrike finnes det en tradisjon der, lik Norge, det er en fest hundre dager før elevene går ut fra videregående. Denne festen heter «Le Persan», hvilket betyr «perseren» på fransk. Da kler alle  avgangselevene seg ut og fester sammen, som en slags oppvarming til å være ferdig med skolegangen.

Reiser vi litt lenger ned, til Pondicherry i India, finnes det også mye variasjon. Min personlige erfaring tilsier at det er festivaler omtrent hver måned, og det finnes alltid noe å feire. Dette er en tradisjon indiske studenter gjerne adopterer, og mange velger å feste i finklærne etter seremonien. Noen sammen med venner, men vanligvis er det familie som står for det meste av feiringen.

Interessant nok tror jeg faktisk det er mitt nåværende bosted, Buenos Aires, som har en tradisjon mest lik den norske. I kontrast til resten av landet leier gjerne ungdom fra Buenos Aires en nattklubb for å feire friheten.

I tillegg er det ikke fremmed å leie en felles buss, som en kan ta seg rundt i byen med når ferien endelig har kommet og skolegangen er ferdig. Dette gjelder naturligvis ikke alle, og mange får økonomisk hjelp fra foreldrene til å kunne delta. Mye i likhet med norsk ungdom som før støtte til bil, buss eller låt.

Dersom vi kombinerer tradisjonene i de fleste av landene er det tydelige likheter med hva vi finner hos oss. Du har studenttog og lue i Sverige. Du har fester lenge før uteksamineringen faktisk finner sted i Frankrike, og du har leie av klubber og busser blant unge i Argentina.
Den unge, entusiastiske feiringen av 12 eller 13 års skolegang er universal, og det er fint å se. Kanskje har ingen av disse landene en feiring like utsvevende som vår, men det er interessant å se hva for en blanding av tradisjoner vi til slutt har endt opp med.

Den årlige debatten om det er bra eller dårlig får vi ta i mai.

Men det er fint å ha noe som minner om hjemme. Selv når jeg er tusenvis av mil unna.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

21
940

Vi kan ikke fjerne statlige bevilgninger til trossamfunn og tro at ikke noe skjer med landet vårt. Det vil være slutten på folkekirken slik vi kjenner den.

2
68