Adgang, pris, russisk valuta og kjøpekraft vil påvirke importnivået for de norske produktene ved gjenåpning av markedet, men Norge vil igjen kunne bli den viktigste leverandøren av sjømat til Russland.

Denne uken er det tre år siden Russland stengte grensene for matvarer fra Norge og andre vestlige land. Over natten forsvant Norges viktigste sjømatmarked, et marked som kjøpte norsk sjømat for 6,5 milliarder kroner i 2013.

I Norge fant eksportørene nye markeder for sjømaten som før gikk til Russland. Men hva har skjedd i Russland? Tilbakemeldingene fra våre russiske samarbeidspartnere er entydige: Bortfallet av norsk fisk og sjømat har rammet den vanlige russer. Det har skapt store problemer for russiske importører, produsentledd, handel og storkjøkken, og har helt klart bidratt til å redusere sjømatkategoriens betydning hos vår nabo i øst. «Nærheten til markedet og kvaliteten på produktene gjør at vi savner norsk fisk», sier russiske kjøpere som jeg snakker med i dag.  

Importstoppen er en del av storpolitikken. Russlands annektering av Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina utløste sanksjoner fra USA og EU mot russiske politikere, næringslivsfolk og selskaper. Dette er sanksjoner som har rammet russisk økonomi hardt. Russlands reaksjon var å stanse matimport fra blant annet USA, EU og Norge.

På russisk side benyttes importstoppen også som en anledning til å øke egen matproduksjon. De har iverksatt en rekke planer for å styrke egen fangst og produksjon av fisk og sjømat, og investerer i egen bearbeidingsindustri og fiskeoppdrett. Målet er å sikre muligheten for økonomisk vekst ved å beskytte økonomien mot valutasvingninger og sanksjoner, og å være uavhengig av import. At rogn og smolt til fiskeoppdrett og fôr til matproduksjon ikke er rammet av importstoppen, underbygger russiske myndigheters mål om å bygge opp egen matproduksjon.

Importstoppen har ført til at mer av den russiske fisken spises i Russland. Russland mangler ikke naturressurser, men fiskeriene i øst, som står for nesten tre fjerdedeler av de russiske fangstene, befinner seg ni tidssoner fra de største byene i vest. Svakt utbygd logistikk begrenser frakten av fersk sjømat innad i landet. Også torsk fra de store fiskeriene i nordvest-Russland spises i liten grad på hjemmemarkedet og størsteparten av russiske fangster har tradisjonelt gått til eksport.

Til tross for egne planer er Russland foreløpig langt fra selvforsynt med mat fra havet. I 2016 importerte Russland sjømat fra over 60 land, med lengre fraktrute og høyere pris enn fra Norge før importstoppen. Volumet av importert fisk i Russland er likevel halvert sammenlignet med før importstoppen.

Endringene er synlig i vareutvalget i fiskediskene, der utvalget er mindre og prisene på fersk sjømat er skyhøye sammenlignet med før importstoppen.

Markedsadgangen for norsk fisk til Russland var uforutsigbar og vilkårlig lenge før 7. august 2014, og det vil den være også i framtiden. Adgang, pris, russisk valuta og kjøpekraft vil påvirke importnivået for de norske produktene ved gjenåpning av markedet, men Norge vil igjen kunne bli den viktigste leverandøren av sjømat til Russland.

Norske eksportører er klare for samarbeid - det spørs bare når vi får muligheten. I mellomtiden er det den russiske forbrukeren som betaler regningen for importstoppen i form av lavere kjøpekraft, dårligere utvalg og dyrere sjømat. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15