Regjeringen forvalter forholdet til Russland på en god måte

Journalist og forfatter Gunnar Grytås kritiserer i Nordlys 17. mars regjeringen for å følge EU- og nære allierte i reaksjonen på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina i 2014. Han argumenterer for at Norge heller burde valgt å stå alene.

Det underliggende premisset er at regjeringen er mer opptatt av å følge EU enn å stå opp for Norges interesser. Her er jeg grunnleggende uenig.

Regjeringen legger norske interesser til grunn i alt vi gjør, inkludert håndtering av forholdet til Russland. Norges sikkerhet forvaltes best gjennom internasjonalt samarbeid. Norge var en av grunnleggerne i NATO. Det var erfaringene fra andre verdenskrig som gjorde at vi tok den beslutningen. Historien hadde vist oss at alenegang ikke var noen garanti for fred og sikkerhet.

Å møte de internasjonale utfordringene etter 2014 med å stå alene ville vært et dramatisk brudd med norsk sikkerhetspolitikk siden 1945.

Norge fører en fast og forutsigbar linje overfor Russland, og vi søker samarbeid der det er mulig og i felles interesse. Dagens sikkerhetspolitiske bilde i Europa preges imidlertid fortsatt av Russlands brudd på folkeretten i Ukraina. Ingen norsk regjering kunne latt være å reagere. Men Russland er fortsatt vår nabo, og vi har lyktes i å opprettholde dialog og konstruktivt samarbeid, spesielt i nord.

Som utenriksministeren slo fast under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø tidligere i vinter, er fred og stabilitet i Arktis en hovedprioritet for Norge. Både her og på andre områder av felles interesse har vi opprettholdt et godt og konstruktivt samarbeid med Russland. Senere i mars vil utenriksminister Brendes delta på en konferansen om Arktis i Arkhangelsk.

Jeg mener regjeringen forvalter forholdet til Russland på en god måte. Vi er tydelige overfor Russland når det er nødvendig, men samtidig åpne for samarbeid og dialog der det er mulig. Dette er de lange linjer, som har tjent oss vel. Russland vil forbli vår nabo, og vi ønsker et pragmatisk og godt naboskap. Det er regjeringens politikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15