Kunne ikke Universitetet tenke seg at den beste måten å ta vare på perlen i Rysundet, er å levere øya tilbake slik at den er tilgjengelig for allmennheten, i tråd med interessene til Troms Turlag og ikke minst Tromsø Arbeiderforening som gjennom konstruktivt samarbeid tidligere løste ei stor utfordring for Universitetet? skriver Arne-Wilhelm Theodorsen. Foto: Erlend Bjørtvedt / Wikipdia

Ryøya og fire spørsmål til Universitetets rektor

Synes ikke rektor ved Universitetet at vi har mer enn nok med en aktør som opptrer som «Opplysningsvesenets Fond?»

I en interessant artikkel i Nord24 forleden skrives det om Ryøya, ei lita perle av ei øy der den ligger i Rysundet utenfor Tromsø.

På 1990-tallet kjøpte Universitetet i Tromsø øya fra Tromsø Arbeiderforening, som hadde eid den i ei årrekke. Dette skulle da være en trygg infrastruktur for arktisk biologisk forskning på moskus. Tidligere hadde moskusen vært plassert i innhegninger i Indre Troms, men det hendte ofte at dyrene søkte ut i friheten og dermed ble til fare for folk.

Så hvordan skulle Universitetet kunne fortsette den viktige forskninga samtidig som almuen ikke ble unødvendig plaget av dette? Det var litt av ei utfordring for Universitetet. Den ubefolka Ryøya pekte seg ut som et glimrende sted; her kunne dyrene vandre fritt og det ville være umulig for de å rømme. Dessuten lå det jo nært Tromsø og Universitetet, og var således lett tilgjengelig for forskerne . Det ble derfor inngått salgskontrakt mellom Tromsø Arbeiderforening (som ønska det beste for Universitetet) og Universitetet, øya blei overtatt av Universitetet, dyrene ble plassert på øya og i ca 25 år har det pågått viktig forskning der.

Så har dyrene etter hvert dødd ut og forskningen på dyrene har terminert. Samtidig har Tromsøs befolkning økt ganske mye (og vil øke enda mer), og det har vokst seg et behov for et tilgjengelig , ikke-kommersielt friluftslivstilbud på ei øy som Ryøya.

Et konsortium bestående av Troms Turlag, Tromsø Arbeiderforening og en del næringslivsinteresser har hatt konstruktive forhandlinger med Universitetet om å kjøpe øya (som Universitetet altså ikke har bruk for lenger). Konsortiet skaffer til veie 6 millioner kroner og tror det skal holde til kjøp pluss tilrettelegging, men plutselig snur Universitetet og sier at summen er for lav; de må minst ha det dobbelte.  Ut fra det de sier er statlige instruksjoner pålagt å  få mest mulig ut av sine eiendommer. Derfor må de opp på det de kaller «et forsvarlig prisnivå», og det er mer enn hva konsortiet kan klare.

Da henvender Universitetet seg direkte til Troms Turlag og foreslår ei midlertidig (?) ordning hvor Universitetet fortsatt eier stedet, men hvor Turlaget skal drifte dette på en slags leiekontrakt.   Turlaget er naturlig nok svært skeptisk til ei slik løsning.

Og der står saken; Ryøya blir ikke gjort tilgjengelig for almuen.

Mens jeg leser artikkelen på Nord24, så kommer jeg plutselig til å tenke på noe som heter «Opplysningsvesenets Fond» som for lenge, lenge, lenge siden (lenge før Universitetet overtok Ryøya) gjennom en annen statlig institusjon, Den Norske Kirken, tilegnet seg store eiendommer som nå delvis forsøkes avhendes til svimlende summer. Her brukes samme argumentasjon som det Universitetet bruker; få mest mulig ut av eiendommene, uten å sette dette i en sosial kontekst ut fra dagens situasjon.

Jeg må derfor spørre den gode rektoren ved Universitetet (for det er en god rektor ved Universitetet) følgende:

  1. Er det god forhandlingsmoral å bryte forhandlinger med et konsortium for så å henvende seg til en av konsortiepartnerne, eller kan dette karakteriseres som et forsøk på splitt og hersk ?
  2. Er rektor ved Universitetet kjent med problemstillingene omkring «Opplysningsvesenets Fond»?
  3. Synes ikke rektor ved Universitetet at vi har mer enn nok med en aktør som opptrer som «Opplysningsvesenets Fond?»
  4. Kunne ikke Universitetet, perlen på Tromsøya (for det er det), tenke seg at den beste måten å ta vare på perlen i Rysundet er å levere tilbake øya slik at den er tilgjengelig for allmennheten, i tråd med interessene til Troms Turlag og ikke minst Tromsø Arbeiderforening som gjennom konstruktivt samarbeid tidligere løste ei stor utfordring for Universitetet? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse