Kommunens rolle i det hele fortjener offentlig debatt. Dess høyere blokka blir, dess mer tjener selskapet som eier tomta. Og der har kommunen 51 prosent av aksjene. Illustrasjon: 70 Grader Nord Arkitekter

Så dukket det opp et monsterbygg – igjen

Er det for å redde en sviktende TIL-økonomi at resultatet ble som det ble i formannskapet? Ligger det andre årsaker bak? Ville noen annen fått igjennom et slikt utbyggingsprosjekt i Tromsø?

Spørsmålene er så mange at det planlagte monsterbygget på Alfheim kaster skygger allerede.

Et 11 etasjer høyt monsterbygg, midt i et av byens mest utpregede villastrøk ved Alfheim stadion, ble tirsdag geleidet  igjennom i formannskapet, stikk i strid med både reguleringsplaner og administrasjonens anbefalinger.

Det aller viktigste spørsmålet  for oss som bor i Tromsø er: ville noen annen fått i gjennom et slikt utbyggingsprosjekt i formannskapet?

 Det er ganske tvilsomt. Men i et prosjekt hvor TIL, store utbyggere, kommunen som aksjonær og en del kommunepolitikere stiller på samme lag, feier de all motstand av banen. I alle fall så langt.

Å bygge inn Alfheim Stadion er en god idé, og kan bli både praktisk og riktig fint, om det skjer med en arkitektur som tar hensyn til omgivelsene. Det gjør ikke en høyblokk på 11 etasjer.

Mastodonten vakler i sin estetiske hjelpeløshet over småbebyggelsen, som et forvokst monster. At kolossen er utstyrt med grønn gressmatte på taket, er kanskje for at den skal harmonere med omgivelsene? Taktikken er i så fall feilslått. Det hele minner mest av alt om en kjempe-nøkk. Det ser, for å si det folkelig,  ganske enkelt ikke ut i det hele tatt.

Kommunens administrasjon hadde innstilt på en utbygging hvor blokkene lå i samme høydemessige nivå som stadionanlegget. Saken ble lagt fram for formannskapet som en prinsippsak, hvor det het at bebyggelsen ikke skulle overskride én normaletasje over eksisterende stadionbygninger i øst.

Skyggelegging av arealer, forringing av boligmiljø og et «signalbygg» som overhode ikke hører hjemme i dette området var noen av argumentene mot planene. Det viktigste var imidlertid at kommunen ikke ønsker tilfeldige høyhus hist og her. Kommunen har reguleringsplaner. Disse skal også fungere som en informasjon til innbyggerne om hva de kan vente seg i eget boligområde.

At høyblokka også vil stå i sterk kontrast til Alfheim svømmehall, betones av både kommuneadministrasjonen og fylkesmyndighetene.

Under avstemningen ble administrasjonens forslag likevel avvist av en litt uvanlig flertallssammensetning: Kristin Røymo (Ap),Brage L. Sollund (Ap), Erling Svardal Bøe (H), Anni Skogmann (Frp) og Marlene Bråthen (Sp).  De fikk lagt til en setning i vedtaket om at kommunen skal gå i dialog med utbygger om eventuell høyde-reduksjon. Det siste er, for å si det rett ut, politisk kakeglasur.

Kommunens rolle i det hele fortjener offentlig debatt. Kommunen eier 51 prosent av selskapet som selger tomta, Alfheim Eiendom 2 AS. De andre eierne er Troms Kraft og TIL Fotball med 24,5 prosent hver.  Alfheim Eiendom 2 er dårlig til beins, med underskudd på underskudd over flere år. Styreleder og daglig leder er Jarle Heitmann, arbeiderpartipolitiker som også sitter i formannskapet. Tirsdag  erklærte han seg inhabil, og overlot plassen til Brage Sollund, som for øvrig stilte som kommunens representant på generalforsamlingen til Alfheim Eiendom 2 i fjor.

Sikkert greit rent juridisk, men dette forteller om det problematiske med at kommunen sitter på begge sider av bordet. Og det er mer:

Utbygger er Tromsø Eiendom AS, ved Bård Sverdrup. Selskapet har en avtale med Alfheim Eiendom 2 om at prisen for eiendommen blir høyere dess større utbyggingsarealet blir. Ergo er det god butikk for kommunen om blokkene blir høyest mulig. Samme økonomiske interesse har naturligvis TIL Fotball og Troms Kraft. Alle kan som kjent trenge noen kroner.

Argumentet for å bygge i høyden har vært det vanlige: noe annet er ulønnsomt. Mønsteret i slike saker har vært at utbyggerne legger lista høyt, og så har man noen etasjer å gå ned på når den politiske behandlingen tar til.

Dette er en «evergreen» som går igjen i alle store utbyggingssaker. Kanskje flertallet i formannskapet kan forklare hvordan tilfellet Alfheim kan være ulønnsomt?

For oss vanlige folk er det nemlig vanskelig å forstå at det skal være et tapsprosjekt å bygge boliger på en «indrefilet» av en tomt, et steinkast fra sentrum i Tromsø - et av de største pressområdene i landet.

De som nå har kommet  i skvis er beboerne i Alfheim-området, de som bor her og eier hus her. Det er de som betaler prisen for dette skrekkmonumentet. Det er de som får svi for det som ordføreren i formannskapet kalte «et fantastisk prosjekt».

Er det for å redde en sviktende TIL-økonomi  at resultatet ble som det ble i formannskapet? Ligger det andre årsaker bak? Og igjen, det viktigste spørsmålet: ville noen annen fått igjennom et slikt utbyggingsprosjekt?

Spørsmålene er så mange at det planlagte monsterbygget på Alfheim kaster skygger allerede.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!