Tiden for å sentralisere basestrukturen for Luftforsvaret inn i rimelige driftsenheter er for lenge siden forbi.

Regjeringen og Arbeiderpartiet, som sørget for å legge ned Andøya flystasjon, har siden vedtaket ble fattet brukt mye energi på å vise til kravet om luftvern for MPA. Trusselen fra moderne våpensystemer i form av kryssermissiler krever at basene i Norge beskyttes med luftvern.

Dette er i seg selv et fornuftig krav. Under den kalde krigen hadde Norge et omfattende luftvernsystem med ulike typer våpensystemer. Disse ble avviklet etter den kalde krigen da behovet for luftvern ikke lenger var tilstede. Nå er behovet tilbake, men i stedet for å bygge opp denne viktige kapasiteten, velger Regjeringen og AP å redusere basestrukturen slik at dagens underdimensjonerte luftvernsystem skal få en enklere oppgave med å beskytte det lille vi har igjen av forsvarsinstallasjoner.
Denne strategien er grunnleggende feil og fører i realiteten til at den nordlige landsdel er blottlagt ved en eskalerende sikkerhetspolitisk situasjon.

Et godt etablert luftherredømme bestående av kampfly krever en basestruktur som kan understøtte intensiv drift av et betydelig antall kampfly. Uten en slik basestruktur er det svært vanskelig, om ikke umulig, å etablere luftherredømme i nordområdene. Dette er av grunnleggende strategisk betydning.
I denne sammenheng er det naturlig å se til våre viktigste allierte og deres tilnærming til luftvern og trusselen fra presisjonsvåpen i form av kryssermissiler.

Det er vanskelig å bli mer konkret enn det General Hyten var under en høring i det amerikanske senatet i april i år. På spørsmål om trusselen fra deployeringen av et betydelig antall kryssermissiler fra Russland uttalte Generalen; «Vi har ingen forsvar for dette, særlig i forsvaret av våre Europeiske allierte. Slike systemer har tilstrekkelig rekkevidde og kan true mål i nesten hele Europa (…) Det er en bekymring som vi som nasjon [USA] må finne ut av». US Air Force er også meget bekymret for beskyttelsen av egne og allierte baser under krigsoperasjoner.

Forskningsinstituttet RAND Project AIR FORCE har kommet med flere anbefalinger til hvordan det amerikanske luftforsvaret skal møte trusselen som presisjonsvåpen (kryssermissiler) representerer. Rapporten ble publisert i 2015, er ugradert og enkel å få fatt i. Rapportens vurderinger og konklusjoner går fullstendig på tvers av regjeringens og Arbeiderpartiets luftvern-retorikk. Den kommer blant annet med følgende vurderinger:  

Den primære metoden for å anvende anti-tilgang og områdenektelse er langtrekkende presisjonsvåpen. Utvikling og spredning av slike «stand-off» våpen representerer den største trusselen mot amerikansk og alliert luftmakt.

Historisk sett er angrep på fiendtlige flybaser ikke noe nytt. I hver konflikt i Europa (og verden for øvrig) siden første verdenskrig har lybaser vært et ettertraktet mål. En krig har som oftest innledet medangrep rettet mot motstanderens flybaser.

Etter slutten av den kalde krigen kom en epoke med betydelig frihet for allierte flybaser. Gjennom 90 og 00 tallets mange konflikter, var det ngen motstander som kunne true allierte flybaser. I et slikt trusselbilde mente strateger at etablering av luftherredømme var den kritiske faktor for å beskytte egne flybaser. Denne strategien har tjent USA godt siden 1990 tallet, men denne tiden er nå over, hovedsakelig på grunn av spredning (proliferation) av langtrekkende presisjonsvåpen.

Historiske erfaringer må benyttes for å utarbeide ett nytt konsept for deployering til konfliktområder. Et slikt konsept må legge til grunn hele spennet av trusler som flybaser står ovenfor i dag. Amerikanske erfaringer fra andre verdenskrig, og særdeles i tiden 1942 til 1943, er av stor betydning. Dette fordi egne luftstyrker opererte under reelle kamphandlinger ved basen.

USAF må organiseres slik at organisasjonen kan drive kampoperasjoner gjennom et spredningskonsept. Dette konseptet vil svært sannsynlig bli den nye og fremtidige standarden. Full utnyttelse av spredningskonseptet vil derfor medføre endringer i hvordan USAF og dens støttestruktur er organisert. 

I dag er USAF organisert for å drive ‘økonomisk drevet’ storskala operasjoner (samlebåndproduksjon av sorties) fra få baser. En «LuftVing (LV)» organisering, der hele luftvingen er ment å operere fra samme base, eller maksimum to baser, er derfor ikke den beste løsningen for fremtidige kamp-operasjoner. Et fremtidig konsept krever mindre styrker (skvadroner eller mindre) som er spredt over flere lokasjoner.

Uttalelsen fra General Hyten samt vurderingene fra RAND Project AIR FORCE setter den sær-norske luftvern debatten i et forferdelig underlig lys. Det er nesten som en må spørre hva som foregår i det norske Forsvarsdepartementet! Regjeringen og deres støtteparti for LTP’en, Arbeiderpartiet, har altså en helt annen virkelighetsoppfatning enn det vår sikkerhetsgarantist, USA, kommuniserer i den offentlige debatten.

For å møte trusselen fra kryssermissiler og ha en basestruktur som i stand til å generere den avgjørende strategiske luftmakten i forbindelse med militære operasjoner i nordområdene, er det av kritisk viktighet at Nord-Norge fortsatt har en robust basestruktur for Luftforsvaret i Nord-Norge.

Tiden for å sentralisere basestrukturen for Luftforsvaret inn i rimelige driftsenheter er for lenge siden forbi. Det er et konsept som ikke er forenelig med dagens trusselbilde og vil ikke være bærekraftig i fremtidige konflikter. Det er på høy tid at Stortinget re-vurderer avgjørelsen om Andøya flystasjon slik at NATO faktisk har en mulighet å forsterke sin nordlige flanke ved en eskalering. En ny regjering har en gylden mulighet til å reversere deler av dagens LTP.
En viktig dimensjon i tillegg til forsvarsevnen er det faktum at landsmøtene til et regelrett unisont partiflora har vedtatt å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret. Dette er i tråd med NATO landenes økonomiske forpliktelser ovenfor alliansen og et krav fra USA

Dette medfører at økonomi, i tillegg til det forsvarsfaglige, ikke er et tilstrekkelig argument for å avvikle Andøya flystasjon og flytte MPA til Evenes.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
167

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
10