Tromsø er nå Norges 3. raskeste voksende by, og vi gleder oss over hver eneste nye tromsøværing, enten han eller hun er nyfødt eller kommer flyttende fra inn eller utland, skriver ordfører Kristin Røymo. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Samarbeid og nye løsninger

Dersom vi lykkes med å utdanne og tiltrekke oss de beste hodene, så vil vi, med havrommet som nærmeste nabo, være i sentrum for den nye grønne økonomien.

Vi må akseptere at andre tar ansvar for noen av de oppgavene som i dag utføres av kommunen. Et slikt samarbeid vil kreve andre arbeidsmetoder, og vi vil bli utfordret på spørsmål om rettigheter og felles standarder.

Fra toppen av verden har vi igjen beveget oss gjennom den mørkeste tida, omringet av magisk lys noen vidunderlige små timer hver dag. Vi har spist, åpnet pakker, beveget oss litt, og vi gleder oss til januar. Film og TIFF, Arctic Frontiers, Nordlysfestivalen og Samisk uke. Hotellene jubler, for folk reiser halve jorda rundt, for å komme til Tromsø. Ikke for sol og varme. De kommer til oss for kulde, for nordlyset, for mørket, for det sjeldne blå og rosa lyset, de varme menneskene, som sammen med forskerne, Universitetet og flyplassen har gjort Tromsø til verdens Arktiske hovedstad.

Mens noen av oss har brukt deler av 2016 til å diskutere kommunegrenser, så har folketallet økt med mer enn 1000 flere tromsøværinger. Uten sammenslåing. Tromsø er nå Norges 3. raskest voksende by, og vi gleder oss over hver eneste nye tromsøværing, enten han eller hun er nyfødt eller kommer flyttende fra inn eller utland. Enten folk er single, gift, kristne, muslimer, flyktninger eller romfysikere, helsearbeidere, heterofile, homofile, og uansett blanding av de ulike. Nye tromsøværinger er en herlig miks av mennesker som alle bidrar til at byen vår lever og vokser videre.

Vi har jobbet systematisk for å åpne opp beslutningsprosessene i kommunen. På den måten får vi bedre beslutninger. Det vil bli endringer i trafikkstrukturene våre, og vi har gjennomført folkemøter og debatter i hele byen. Vi har vedtatt planer for bygging av flere tusen nye boliger, og vi har startet jobbingen med de fundamentale endringene som kommuneorganisasjonen må gjennomføre, for at vi skal kunne møte vår nye digitale verden. Ikke minst har vi erkjent at vi må endre organiseringen i helse og omsorgssektoren, dersom vi skal klare å få kontroll med kostnadene. 

Mange er bekymret for pengebruken innenfor helse og omsorgssektoren, jeg er selv en av dem. Mindre pengebruk vil ikke skje av seg selv, det kommer til å kreve hardt arbeid. Det viktigste er likevel dette: det er ingen forhold som tilsier at Tromsø kommune skal bruke så mye penger som vi gjør i dag. Befolkningen vår er yngre enn gjennomsnittet. Vi har ikke arbeidsledighet. Vi er friske, og vi har godt utdannede lærere, som gjør en fabelaktig god jobb for ungene våre. Vi bruker likevel mye mer penger i helse og omsorgssektoren enn andre kommuner gjør. Det kan vi ikke fortsette med, for vi trenger overskudd for å bygge Tromsø videre. Skoler og barnehager. Trafikksikre skoleveger. Gang og sykkelstier. Sykehjem og idrettshaller. Det koster penger, som krever egenkapital og økonomisk soliditet. Det skal vi skaffe oss, med klokskap og hardt arbeid.

Dersom vi lykkes med å utdanne og tiltrekke oss de beste hodene, så vil vi, med havrommet som nærmeste nabo, være i sentrum for den nye grønne økonomien. Den tidligere svenske statsministeren Tage Erlander sa engang at politikernes oppgave var å bygge dansegulv. Trauste, solide dansegulv der alle kan danse sine egne liv. Vi har hatt et sterkt dansegulv i mange år. Men nå endres fundamentene, nye komponenter vil bli inkludert. Det verste som kan skje er at vi forestiller oss at ingen endring vil sikre oss det vi har idag. Slik er det ikke. Frihet til å danse er ikke kommet for å bli. Nye tider, krever nye løsninger.

En av løsningene innebærer et sterkere samarbeid mellom kommunen, frivillig sektor, og næringslivet. Vi må akseptere at andre tar ansvar for noen av de oppgavene som i dag utføres av kommunen. Et slikt samarbeid vil kreve andre arbeidsmetoder, og vi vil bli utfordret på spørsmål om rettigheter og felles standarder. Jeg mener vi må oppfordre til variasjoner, initiativer og egenart. Det kommer til å kreve av oss at vi tenker nytt, men det kan gi oss uante muligheter, og spennende, banebrytende arbeid i årene som kommer.

Vi har startet arbeidet med forsterkning av partnerskapet mot frivilligheten og næringslivet i Tromsø. I vår opprettet vi et fond for nærmiljø og frivillighet. Vi ser allerede at det gir resultater, og idrettsklubbene gjør som alltid et fenomenalt arbeid. Sentrumsforeningen og gårdeierne, Røde Kors, TUIL og Alpinklubben og Holt 4 H. Bare for å nevne noen. I 2017 blir samhandlingsreformen gjeldende for rus og psykiatri. Da trenger vi mennesker, organisasjoner, og engasjement. Huset og kafé X, Kirkens bymisjon og Fontenehuset. Vi trenger folk sine hjerter, ledige hender, og frie timer, og vi trenger arbeidsgivere som gir folk en ny sjanse.

Det er mange forhold som avgjør hvorvidt dansegulvet vårt lengst nord i verden forsterkes. Når verden vår er som mørkest, så eksploderer Tromsø i aktivitet. Vårt største fortrinn er vår evne til å omfavne det unike, nyte det for egen del, og selge det til verden. Vi har tatt en rolle for klodens fremtid, vi dyrker kulturlivet, og vi diskuterer mer høylytte enn noen andre. Det er en del av Tromsøs sjel. Nå forsterker vi sjelen, og møter fremtiden med åpenhet, samarbeid og kunnskap. Slik holder vi dansegulvet solid, og kan danse våre egne individuelle liv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer