Samarbeid om teknologi og forskning gir nordnorsk konkurransekraft

Kvalitet og robusthet i ingeniørutdanningen kan oppnås med sammenslåing av de to institusjonene som driver utdanning og forskning innen teknologi: UiT og Høgskolen i Narvik (HiN).

Det er en sammenheng mellom størrelse og kvalitet i utdanningen.

Regjeringen skal tegne det norske utdanningskartet på nytt for å heve kvaliteten og øke robustheten i utdanning og forskning. I høst må derfor alle utdanningsinstitusjonene analysere sin virksomhet og foreslå en organisering. Hvordan kan UiT bidra i enda større grad til å bygge Nord-Norge?

Det er en sammenheng mellom størrelse og kvalitet i utdanningen. Tilstandsrapporten for høyere utdanning i Norge peker blant annet på at mange miljø er små og sårbare, og de er avhengige av få fagpersoner. Årvisse målinger som Studiebarometeret viser det samme: Det er stor variasjon innenfor universitets- og høgskolesektoren i hele Norge, også i nord. Andelen av forskningsmidler og ph.d.-kandidatproduksjonen er lavere enn folketallet i Nord-Norge skulle tilsi. Det er en utfordring å dekke landsdelens behov for ingeniører og lærere. Situasjonen blir vanskeligere når regjeringen innfører femårig lærerutdanning på masternivå i 2017. Færre, mer robuste institusjoner kan øke konkurransekraften i nord. 
 
Kvalitet og robusthet i ingeniørutdanningen kan oppnås med sammenslåing av de to institusjonene som driver utdanning og forskning innen teknologi: UiT og Høgskolen i Narvik (HiN). 
 
HiN utdannet i 2013 nesten 200 ingeniører og sivilingeniører. UiT utdannet samme år rundt 112 ingeniører og sivilingeniører og 19 doktorgradskandidater i ingeniørfag. UiT og HiN har til sammen bare seks prosent av studentene nasjonalt med ingeniørfag som førstevalg. Det er et forbedringspotensial innenfor teknologi, og vi opplever at utdanningsprogram har utfordringer, blant annet når det gjelder å skaffe undervisningspersonell, gjennomføringsgrad, frafall og omdømme på studiene.  
 
En bedre arbeidsdeling for teknologiske studieprogram mellom Narvik og Tromsø vil gjøre utdannings- og forskningsmiljøene i Nord-Norge bedre koordinert, mer robuste og mer konkurransedyktige. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de to miljøene kan gi et større faglig og økonomisk handlingsrom som kan brukes til å fremme studiekvaliteten, utvikle nye program, heve kompetansenivået til de ansatte og styrke forskningen. Dersom vil lykkes med å samle teknologimiljøene i nord vil det gjøre landsdelen bedre rustet til å møte forsknings- og utdanningsbehovene.  
 
Det nye ingeniørstudiet i Alta, Arktiske anlegg, er et eksempel på utdanningssamarbeid mellom UiT og HiN. Målet er å bygge opp en robust ingeniørutdanning i Alta. Kobling mellom teknologiske disiplinfag (matematikk, kjemi, fysikk, informatikk) og ingeniørfag, styrker profesjonsutdanningen.Kobling av profesjonsfaglig forskning og relevante sentre for fremragende forskning vil styrke profesjonsfagenes forskning. For eksempel kan vårt Senter for fremragende forskning på gasshydrater og klima i Arktis, CAGE, kobles nærmere opp mot teknologimiljøene i Narvik innenfor anvendt matematikk, som nylig har fått godkjent sitt første ph.d.-program. 
 
En annen mulighet er å gå sammen om nye forskningssatsninger der institusjonene ønsker å bygge seg opp, for eksempel fornybar energi. Nord-Norge har naturgitte forutsetninger for å drive forskning på dette feltet blant annet innenfor havkraft og vindkraft i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Til tross for dette stiller vi foreløpig bakerst i køen om forskningsbevilgningene til dette feltet. Sammen kan vi bli sterkere.  
 
Ny struktur er ikke det eneste virkemiddel for økt kvalitet i norsk høyere utdanning. En bedre samordning av tilbudene og mellom institusjoner er en vei å gå. Men vi mener at også sammenslåinger til færre institusjoner kan bidra til å heve kvaliteten ved at flere fagmiljø jobber sammen om kvalitetssikring. Norske studenter fortjener å bruke sine beste år i innovative og kreative miljø som kan sikre god interaksjon mellom forskning og utdanning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer