UTEN BYENE: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har satt sammen et sametingsråd der samer i byene ikke får politisk innflytelse. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys

Samene i byene blir glemt

Samiske velgere i Tromsø og andre byer blir oversett når Sametinget fordeler de viktigste vervene.

Når Aili Keskitalo på torsdag denne uka blir valgt til sametingspresident for tredje gang, så vil dette være rådet hennes:

Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR fra Drag i Tysfjord), Henrik Olsen (NSR fra Manndalen), Aili Keskitalo (NSR fra Kautokeino ), Silje Karine Muotka (NSR fra Alta), Berit Marie Eira (Flyttsamelista fra Kautokeino) og Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gielh, fra Røyrvik),

Senterpartiet er ikke med i selve sametingsrådet, men er en del av flertallsgrupperingen, og får en sterk innflytelse gjennom ledelse av viktige komiteer. Det forsterker inntrykket av at Sametinget priroriterer bygderomantikken, mens store velgergrupper i byene blir oversett.

Dette betyr at den store samebyen Tromsø heller ikke denne gang blir representert i den politiske ledelsen av Sametinget.

Aili Keskitalo er en dreven politiker som har satt sammen et råd som etter alt å dømme bidrar til å sikre politisk stabilitet de neste fire årene. Det er en fordel, etter det parlamentariske kaoset og omdømmetapet det siste året.

Det som så langt er kommet frem om den nye politiske plattformen, kan tyde på at reindriften vil få et sterkere fokus enn noengang tidligere.

Det er grunn til å anta at Sametinget nå blir rammet inn i en markant logikk der fokuset blir motstand mot næringsutvikling i samiske områder, og hvor man samtidig beveger seg enda sterkere i mer tradisjonell retning.

Den politiske plattformen blir presentert senere denne uken, men ut fra Keskitalos valg av personell er det svært lite som tyder på at den politiske oppmerksomheten vil bli rettet mot de mange unge samene som nå bor i byer som Oslo, Bodø og Tromsø.   

Det er synd. Et sameting som orienterer seg bredere, ville ført til at flere oppfattet organet som et nyttig redskap i møtet med samiske hverdagsutfordringer. Å styrke legitimiteten i en slik retning burde være et hovedanliggende.

Faktum er at verden urbaniseres, og den trenden gjelder også for urfolk i alle deler av verden. Også i Norge flytter samene inn i byene.

Samer i byene støter på en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til språkopplæring i barnehager og skoler. Det er åpenbart at denne store gruppen samer hadde trengt ombudspersoner i Sametingets politiske ledelse.

Hele den samiske fremtiden er selvsagt ikke i byene, bærebjelkene i samisk kultur må ivaretas. Men samepolitikken trenger en bedre balanse og realitetsorientering, som tar hensyn til den hvordan sammensetningen av den samiske befolkningen endrer seg. Å ikke gjøre det, er kontraproduktivt for samefolket.

Sametinget trenger en bypolitikk. Men sammensetningen av Keskitalos råd ser dessverre et til å være et uttrykk for en manglende vilje til modernisering av den politiske kursen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer