Politikere med tidligere karrierer i det norske politiske system, søker seg nå til Sametinget for å få gjennomslag for partipolitiske standpunkter. Foto: NTB Scanpix

Sametinget - en trojansk hest?

De vide manntallsreglene åpner opp for mange interesser som ikke nødvendigvis er i samsvar med Sametingets formål, og samisk språk ser etter hvert ut til å bli en salderingspost ved Sametingsvalgene.

Norsk samepolitikk er i dag urfolkspolitikk og et resultat av at Norge har tilsluttet seg internasjonal folkerett og konvensjoner. Denne nasjonalpolitiske vendingen kom til uttrykk i opprettelsen av et eget Sameting samt i lovverket (Grunnloven, Sameloven, Finnmarksloven o.a). Felles for disse tiltakene er Stortingets erkjennelse av at ”staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.”

Sametingets oppgave er å forvalte denne retten på vegne av det samiske folk i Norge. Mot et bakteppe av internasjonal folkerett skal tinget “sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv”, slik det heter på Sametingets hjemmesider. Dette arbeidet har utvilsomt vært av stor betydning og Sametinget er i dag en viktig politisk aktør både i Norge og internasjonalt. Ikke minst skyldes det samiske politikeres arbeid for å ivareta grunnlaget for mye av den samiske bosettingen, nemlig ressursene i havet og på landjorda. Samtidig med den økende samiske politiske innflytelse, har det også skjedd en radikal endring av hvordan en samisk tilhørighet blir forstått og håndtert i det norske samfunn. Etter generasjoners hårdhendte fornorskningspolitikk, ser vi omsider at en samisk tilhørighet nå fremstår som en politisk, sosial og til dels økonomisk ressurs i den nasjonale offentligheten. Denne utviklingen reflekterer både politiske og holdningsmessige endringer i det norske samfunn og burde være en berikelse for oss alle. Men paradoksalt nok er den også i ferd med å undergrave den institusjon som langt på vei har båret den frem, nemlig Sametinget.
 
Sametingets fremvekst har gjort tinget til et strategisk og attraktivt politisk organ i det norske politiske liv. Vi ser i dag hvordan Sametinget er i ferd med å bli en arena hvor norske partipolitiske debatter spilles ut og søkes avgjort. For det første har alle norske politiske partier vært eller er representert på Sametinget og alle Stortingsrepresentanter fra Finnmark i siste periode sto i Sametingets valgmanntall. Det samme gjelder de fleste ordførere i Nord-Troms og Finnmark. Hvilke konsekvenser dette kan ha for Sametingets folkerettslige forpliktelser, kommer i disse dager stadig oftere til syne.
 
Politikere med tidligere karrierer i det norske politiske system, søker seg nå til Sametinget for å få gjennomslag for partipolitiske standpunkter. Ordføreren i Kvalsund, Terje Wikstrøm, opplyser at han vil inn på Sametinget for å få gjennomslag for gruveprosjektet Nussir – et prosjekt som Sametinget hittil har tatt avstand fra ut fra folkerettslige vurderinger. Tidligere nestleder i Ap, Helga Pedersen, er nå valgt som Aps presidentkandidat til Sametinget og går til valg på å få gruvedrift både i Kvalsund og Finnmark for øvrig. For å spikre kravet ytterligere fast, har hun mobilisert LO-leder Gerd Kristiansen som vil ha full partipolitisk kontroll over Sametinget fordi det blir ”bedre samhandling mellom Sametinget og det nasjonale Ap hvis Ap styrer begge plassene.” Synspunktet er et ekko fra den samepolitiske debatten for 50 år siden da Ap konsekvent, men forgjeves, hevdet at samiske utfordringer bare kunne løses innenfor det norske partipolitiske system.

Det paradoksale er at det er Sametingets eget grep som har muliggjort denne situasjonen. Valgdeltagelse bygger på et manntall og her har man i realiteten lagt seg på to subjektive kriterier. Det ene er at man oppfatter seg selv som same og det andre er at du selv eller minst én av foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk som hjemmespråk. Man kan med andre ord definere sin etniske tilhørighet innenfor rammen av åtte oldeforeldre. En såpass åpen definisjon åpner opp for store valgmuligheter. Eksempelvis var 40 % av befolkningen Finnmark over 18 år registrert som ”samisk” i 1875. En demografisk framskriving av en slik andel betyr at kanskje ¾ av den voksne befolkning i Finnmark i dag er stemmeberettiget til Sametingsvalget. Det er dette potensialet som i dag aktiviseres når noen vil gjøre Sametinget til en arena for partipolitiske interesser eller næringsmessige entrepriser.

Dermed kan tidligere fagforeningsleder for Nordens Klippe, Henning Bråten, oppfordre alle gruvetilhengere til å melde seg inn i valgmanntallet for å fremme gruvedrift i fylket. Eller at Ragnar Olsen, gruveforkjemper og leder i Kvalsund Ap, viser til samiske oldeforeldre og vurderer Sametinget som en ”demokratisk mulighet til å påvirke de politiske prosesser.” Eller stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen, FrP, som har meldt seg inn i valgmanntallet (samisk oldemor) for å få muligheten til å legge ned hele Sametinget.

Slike paradokser som her er beskrevet, kan på sikt få store konsekvenser for Sametingets politiske legitimitet – gitt dets forpliktelse til å ”sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.” De vide manntallsreglene åpner opp for mange interesser som ikke nødvendigvis er i samsvar med Sametingets formål, og samisk språk ser etter hvert ut til å bli en salderingspost ved Sametingsvalgene. Resultatet vil etter hvert komme til syne i Sametingets politiske veivalg og det handler om forholdet mellom individuelle og kollektive interesser. Hvilke krav må stilles for at samenes kollektive ferdigheter og interesser blir ivaretatt - hva er det som konstituerer et folk? Valgdeltagelsen  synker samtidig som manntallet øker. Fungerer manntallsreglene som en demokratisk ressurs og i hvilken grad utgjør de en mulighet til å få realisert individuelle prosjekter – prosjekter som kan vise seg å gå på tvers av felleskapets kulturelle og økonomiske interesser?

Det kan være vel verd å merke seg Nordisk Sameråds uttalelse fra 1971: ”Vi er et folk med et eget bosettingsområde, ett eget språk og en egen kultur- og samfunnsstruktur.” Ivaretar Sametingets praksis slike hensyn idag?

 
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer