Den viktigste samepolitikken er ikke nasjonal, men lokal, og det bør vises i Sametingets prioriteringer. Hvis ikke risikerer vi å miste lokalmiljø der det samiske er det dagligdagse og normale, og med det mister vi den viktigste grunnsteinen i det samiske samfunnet, skriver Ingemund Skålnes. Foto: Jan Helmer Olsen, Sametinget

Sametinget må rette blikket hjem

Den viktigste samepolitikken er ikke nasjonal, men lokal, og det bør vises i Sametingets prioriteringer.

Blir du født i Kautokeino vil du vokse opp i en bygd der du fra første dag blir eksponert for samisk språk og kultur. En bygd der samer ikke er en minoritet, men en majoritet, og det samiske er det dagligdagse og normale. Det er få steder det er slik.

Derfor ble jeg skremt av SSBs befolkningsframskriving for 2040. De anslår at innbyggertallet i Kautokeino og Karasjok kommuner vil synke med henholdsvis 18,5 og 17,1%. En drastisk nedgang for de to mest sentrale kommunene når det gjelder bevaring og utvikling av samisk språk og kultur. Tallene er heller ikke positive for de andre samiske kommunene.

Høy arbeidsledighet og dårlige jobbutsikter gjør at folk flytter, og ungdom som drar ut av bygda for å studere kommer ikke hjem igjen. En sterk sentraliseringsiver fra regjeringen, usikkerhet rundt kommune- og fylkessammenslåinger og en skral kommuneøkonomi har heller ikke bidratt positivt.

Sysselsetting og god kommuneøkonomi er de viktigste faktorene for at de samiske bygdene skal overleve. At disse bygdene overlever er igjen den viktigste faktoren for fremtiden for samisk språk og kultur. Den aller viktigste innsatsen for samisk språk og kultur gjøres tross alt lokalt. I familiene, nabolagene, lokale foreninger, barnehagene og skolene. I nettopp kommunene. Derfor er det merkelig at ledende samiske politikere i så liten grad viser interesse for økonomi og sysselsetting i kommunene. Man kan få et inntrykk av at de hever seg over slike lokale utfordringer, og ikke anser det som “samepolitikk”.

Sametingsrådet virker mest opptatt av utredninger, rapporter, prøveprosjekter, kommisjoner og møter med regjeringen. De snakker om de store spørsmålene og om konvensjoner. Det er i seg selv bra og nødvendig, men resultatet vil aldri kunne måle seg med det som kommer ut av arbeidet som legges ned lokalt. Samiske politikere kan ikke stå passivt og se på at de samiske bygdene forvitrer. Det er ikke rom for å overlate utfordringer med sysselsetting og økonomi til kommunepolitikere og lokale ildsjeler alene. Her må Sametinget i mye større grad ta sin del av ansvaret og faktisk bidra til utvikling av arbeidsplasser og gode levevilkår for innbyggerne.

Den viktigste samepolitikken er ikke nasjonal, men lokal, og det bør vises i Sametingets prioriteringer. Hvis ikke risikerer vi å miste lokalmiljø der det samiske er det dagligdagse og normale, og med det mister vi den viktigste grunnsteinen i det samiske samfunnet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse