Denne gjengen fikk meg for førti år siden flere ganger til å gå bananas etterfulgt av latterkrampe mens jeg gjerne lå i fosterstilling.

På 60-tallet stabbet en ung pode seg til butikken. Med handleliste i handa. De fleste enhetene var kjent og kjær, men en vare utmerket seg – samfengt hvete. Hva var det denne hveten hadde gjort for galt som gjorde at den fikk denne betegnelsen?

Etter som årene har gått har man truffet på ordet «samfengt» i ymse sammenhenger. Og ordet funker pussig nok like godt på nynorsk som bokmål, og betyr blandet, usortert eller urørt. Ifølge diverse ordbøker. Således vil resten av denne historien framstå som samfengt. Diverse inntrykk blir presentert rimelig usortert. Eller samfengt.

Humor kan ifølge min venn Tore Skoglund hjelpe i de aller fleste situasjoner. En forløsende medisin. Men de lærde strides om hva som er gangbar humor. Og særdeles mange ønsker å framstå som lærd i denne sammenhengen.

For meg var det ubetinget en vederkvegelse for både legeme og sjel å få et gjensyn med gjøglertrioen KLM, presentert av NRK i nyttårshelga. For en gangs skyld kunne repriser forsvares. Denne gjengen fikk meg for førti år siden flere ganger til å gå bananas etterfulgt av latterkrampe mens jeg gjerne lå i fosterstilling.

Alt de gjorde virket så gjennomtenkt, selv om de nok også var dyktige i sitt fag når de var spontane. Flere av numrene er i dag klassikere, jeg nevner forsiktig prestene som spiller frisbee med prestekragene får klokkene ringer dem inn – en sketsj som jeg den dag i dag humrer av bare jeg får den på netthinnen. Og så diplomatskolen, da. Internasjonale priser beviser at trioen leverte kvalitet!

Men det er mye som taper seg med årene, ikke minst NRK og deres krav til kvalitet. TV-seerne har nylig blitt presentert for diverse platte innslag fra en enhet som heter «Latter». Som de fleste andre nordmenn nyter også jeg alkohol. Men jeg har ikke helse til å drikke meg så full og ukritisk at noen av Latter-innslagene blir det minste morsomme!

Språk kan innimellom være heftige greier. Og utløse ufrivillig humor. På 70-tallet var en forretningsmann fra midtfylket på forretningsreise hos broderfolket, og overnattet på hotell. Her finner vi det nødvendig å opplyse om at appelsinjuice på denne tida var et stadig mer vanlig innslag på vårt frokostbord. Til og med i vår landsdel. Men vår mann fant ikke dette tilbudet i den framsatte buffet. Følgelig etterlyste han forsiktig dette: - Har ni juice, spurte han en ung serviceminded dame som dukket opp. Hun svarte ham ikke, men returnerte umiddelbart til kjøkkenet.

Etter ei kort stund viste en herre seg i døra, og vår mann gjøv løs: - Har ni inte juice, svorsket vår mann i vei, muligens med en smule hevet stemme. Men karen i døra returnerte hoderystende inn på kjøkkenet. Ei flue på veggen ville nå ha rapportert om et økende stressnivå. Hos begge parter.

Men den blågule dama hadde kapitulert. Og seilte inn i lokalet bærende på et kandelaber med tente stearinlys. Som hun plasserte nennsomt foran vår mann. Som igjen nok fikk en aha-opplevelse, og erfarte at han på en måte hadde fått som fortjent. Og bestilt.

Når man raljerer med andre, er man ikke mye til kar dersom man ikke evner å se på seg selv med et skrått blikk. Episoden som nå skal beskrives fant sted sommeren -74. En viss uspesifisert herre hadde nylig lagt bak seg examen artium. I tillegg til diverse realfag hadde man engelsk, tysk og fransk i bagasjen. Og var klar for å møte den store verden. Som akkurat da befant seg bak Kilpisjärvi.

Med på turen var min musikerkollega Odd Fredriksen, betydelig mer språkmektig enn jeg. På tur opp til grensen i en loslitt Cortina var vi enige om å stikke innom tollstasjonen for å forsikre oss om at vi kjente til tollreglene. Vi var innforstått med at finnene ikke akkurat var kjent for å kunne forstå norsk. Men vi mente å besitte plenty med verktøy for å kunne avklare situasjonen.

Følgelig strenet vi inn i ekspedisjonen på grensen. Jeg foran, Odd luntende etter. Med sonor røst hørte jeg meg selv si: «Do you speak english?» Responsen fra betjenten uteble, kun svak hoderysting.

Men denne karen var ikke tapt bak en vogn: «Sprechen Sie Deutsch?» Vedkommende kvitterte ikke med et ord, kun tiltagende hoderisting. Panikken var i ferd med å innta meg, og jeg spilte ut trumfkortet «Parlez vous francais?» Nå var hoderistingen gått over i en tilstand der faren for en whiplash-skade syntes overhengende. Og egen frustrasjon nådde nye høyder.

Det er da Odd tar et skritt fram: «Snakker De norsk?» Et anslag av lettelse touchet ansiktet til tollbetjenten: - Jau, dæ går bedre, det! Med et tonefall som rent geografisk plasserte ham rundt Lyngenfjorden.

Folk går på kurs for å unngå å prate forbi hverandre. Men jeg er foreløpig den eneste som har maktet å prate forbi meg selv!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
57

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16