ER VI BEREDT:Man kan være enig eller uenig i om klimatiske endringer er menneskeskapt eller ikke, men jeg tror de fleste er enige om at klimaet endrer seg. Og med dette fører det med seg nye viktige spørsmål. Er vårt lille land beredt for en klimatisk endring, og hva gjør dagens politikk for å berede landet for dette? Spør kronikkforfatteren.  Foto: NTB Scanpix

Samfunnsikkerhet og beredskap

Jeg har gjennom flere leserinnlegg varslet om en nær sagt ødeleggende reformprosess som har en rekke alvorlige mangler. I denne posten skal jeg forsvare kort hvorfor store robuste enheter vil skade mer enn det gavner.

Egentlig er jeg bare trist i dag – egentlig lei av å skrive, egentlig kunne jeg bare gitt opp hele greia, men jeg klarer ikke fordi – jeg ser en fare og den er såpass stor at man ikke kan la være.

Mens myndighetene durer i vei og nekter å svare på ett eneste saklig spørsmål – annet enn - at dette har stortinget bestemt og da må vi gjennomføre – skal iallfall jeg være høflig nok å forsvare det jeg har skrevet.

Jeg har gjennom flere leserinnlegg varslet om en nær sagt ødeleggende reformprosess som har en rekke alvorlige mangler. I denne posten skal jeg forsvare kort hvorfor store robuste enheter vil skade mer enn det gavner.

Først av alt, hvilken trussler er det egentlig vi står ovenfor.

  • Norsk Arktis blir varmere og våtere med store lokale variasjoner.
  • Gjennomsnittlig årstemperatur kan øke med hele 8°C mot slutten av dette århundret nordøst av Svalbard. På fastlands Norge beregnes en økning på 2,5-3,5 °C, med lavest økning ved kysten og høyest på Finnmarksvidda.
  • Nedbøren forventes å øke over hele regionen til alle årstider, men mest om høst og vinteren.
  • Ekstremvær i form av sterk vind og ekstreme nedbørsmengder kan forekomme oftere
  • Permafrosten (tele i jorden) tiner raskere enn tidligere beregnet, og tiningen er intensivert de siste ti årene.

Infrastrukturen i nord er særlig utsatt:

  • Effektene av klimaendringer på transportsektoren ser i stor grad ut til å være negative; større farer for skred og flom, og utfordringer i forhold til regularitet i trafikken.
  • Kommunale installasjoner som vann og avløp og bygninger er utsatte for flom, større nedbørsmengder og mer ekstremvær.
  • Et isfritt Polhav sommerstid åpner muligheter for nye seilingsruter, og det forventes økt skipstrafikk både ved Svalbard og langs norskekysten.
  • Nyere studier tyder på at det globale havnivået kan forventes å øke mer enn tidligere forventet. Det kan gi en stigning i havnivået i Nord-Norge på 40-95 cm (korrigert for landhevning) innen utgangen av århundret, noe som kan gjøre infrastrukturen langs kysten mer utsatt for slitasje og ødeleggelser, spesielt ved stormflo.

Samfunnet må tilpasse seg

  • Hav-isens smelting i Arktis åpner mulighetene for ny næringsvirksomhet og nye seilingsruter. Dette medfører behov for økt regulering av menneskelig aktivitet i de nordlige havområdene,
  • Fokus på utslipp og potensielle ulykker, og det kreves en bedre beredskap enn i dag.
  • Økt temperatur, havnivåstigning, økt nedbør og dermed økt fare for ras og flom gjør at infrastruktur som veier, flyplasser, jernbane, vann og avløpssystemer, kraftledninger og bygninger i Nord-Norge må tilpasses en ny klimasituasjon.

Ja, samfunnet må endre seg – men styrende myndigheter beveger seg i fullstendig gal retning.

Å falle for fristelsen og lettvint løse disse utfordringen med såkalte robuste enheter – det er en farlig vei, det er villedende og etter mitt syn totalt mangel på beredskapsforståelse.

Ja, jeg må anta at man har vurdert dette når det nye kartet ble tegnet. 

Mindre enheter med lokal kunnskap, med realistiske ROS og planverk som henger i hop når og hvor hendelsen opptrer vil være langt bedre rustet til å begrense omfang av potensielle hendelser. Eneklt og greit fordi det er flere ulikheter enn det er likheter i svært mange sikkerhet og beredskaps spørsmål. 

Egentlig er jeg bare trist i dag – egentlig lei av å skrive, egentlig kunne jeg bare gitt opp hele greia, men jeg klarer ikke fordi – jeg ser en fare og den er såpass stor at man ikke kan la være. Man kan være enig eller uenig i om klimatiske endringer er menneskeskapt eller ikke, men jeg tror de fleste er enige om at klimaet endrer seg. Og med dette fører det med seg nye viktige spørsmål.

Er vårt lille land beredt for en klimatisk endring, og hva gjør dagens politikk for å berede landet for dette?

Tørketid, oversvømmelser, kraftigere vind med mer viser tydelig hvor viktig det er å ha et livskraftige distrikt - med matproduksjon, levende landbruk og fiskeri.

Min påstand er at dagens samfunnsdebatt ikke forstår dette, at man beveger seg i gal retning og at økt sentralisering er den største faren i denne sammenheng.

Jeg blir møtt med kommentarer som at dette ikke har noe med regionreformen å gjøre, og at landet trenger robuste enheter, at man trenger størrelser – kraftsentra osv. Det er etter mitt syn her den største feilen blir begått.

Jeg mener at mindre enheter, desentraliserte tjenester, næringsutvikling ut av ulikhet er det viktigste bidraget for bærekraft og utvikling.

Å, ja jeg forsvarer gjerne mine synspunkt - men da på en saklig måte - og ikke med beskjed om at dette er noe stortinget har bestemt. Det holder ikke lengre. Jeg vil vite hvordan samfunnsikkerhet og beredskap ble vurdert opp i mot de nye regiongrensene. 

Hvis man ikke engang orket å vurdere dette - ja, da kan jeg like godt parkere pennen. Jeg tror rett og slett jeg blir så matt at jeg lar være. 

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal tro. Jeg er rett og slett utrolig lei meg. - Mest sannsynlig fordi det er jeg som ikke forstår. Jeg må beklage overfor meg selv at jeg har hatt hjernetåke i snart 30 år.  Jeg må jo anta at man vurderte dette. Hvis det i motsatt fall ikke stemmer, ja det blir jeg egentlig både redd og sint.

Avslutningsvis:

I denne posten skal jeg ikke skrive nærmere om sikkerhet og beredskap som følge av krig, terror eller atomulykker, men vit at mye av samfunnsikkerhetspørsmål vil ha samme tilsnitt også i slike sammenhenger. 

Jeg må iallefall regne med at dette ble vurdert!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse